Energikartlegging og Enova

Tekst: Stian Fjeld Snertingdal

Miljøregnskapet, økte strømpriser, økt belastning på distribusjonsnettet, kalde føtter, trekkfulle stuer, «blåser» fra vinduene og istapper fra takrennene. Noe av dette har dere sikkert hørt blitt snakket om og begynner å bli nokså lei av.

Men, dette er alt en del av hverdagen for de fleste av Kongsvingers borettslag, spesielt i disse månedene som nå står på øverste trappetrinn og banker tungt på inngangsdøra. Det er kulda og strømtyven, og de vil gjerne inn å hilse på. Helst skulle vi gjerne ha låst døra og bedt de besøke naboen i stedet, men dessverre vet de akkurat hvilken vei som kan brukes for å snike seg inn.

Solceller, varmepumper, fjernvarme, bergvarme, balansert ventilasjon, etterisolering, nye vinduer og dører, smart styring og energieffektive varmeanlegg. Det er utrolig mange stier og veier som kan tas for å flytte bygningsmassen som dere i borettslagene sitter på, opp på energimerke skalaen. Det er ikke kun snakk om å ha et behagelig inneklima, men også hvorvidt det kreves høy innsats av varmekildene for å ivareta dette. Drømmen er jo at mest mulig av den varmen vi produserer eller får levert til stua, faktisk blir der. Selv om kråkemor egentlig synes det er fint at vi fyrer for familien hennes også.

Ventilasjon er ofte noe som kan gi et godt bidrag i å snu energibruken i boligen. De fleste som leser BoBra, har nok mekanisk avtrekk med luftespalter i vinduer. Rent energimessig, betyr dette at du i bytte mot friskluft, bruker energi på å trekke ferdig oppvarmet luft ut av boligen din, som medfører at du trekker inn ny frisk (iskald) luft gjennom spaltene i vinduer og spjeld i vegger. Hva om vi kan ta denne varmen dere trekker ut av boligen, lagre den, og tilføre kun varmen tilbake i luften som beveger seg inn igjen? Tenk om dette kan løses med en vifte som ikke bruker mer strøm enn den du allerede har? Tenk om det er det eneste som skal til for å sørge for at luften som kommer inn i bygget allerede da holder 15 grader, i stedet for 1! Dette finnes allerede i dag, og blir montert over hele landet. Det finnes løsninger for balansert ventilasjon, med varmegjenvinning som ikke krever at det legges opp rørkanaler i hele blokken eller huset.

Begynner veggene å bli blasse og panelene dårlig? Kanskje det da er på tide å bytte utvendig kledning. Dette er også perfekt tidspunkt for å etterisolere, da dere allerede må ha inn håndverkere for å ta den mest kostbare biten av vedlikeholdet. Det er vinter og det er mer behagelig å sette på seg boblejakka. Det er fort gjort å tenke at mer isolasjon gjør bygget varmt, men dette er feil. Tykkere isolasjon bidrar til å holde på den energien som er gjort om til varme. Ofte kan dette også dermed bidra til å bedre holde på de lavere tempreturene om sommeren, da solen ikke klarer å varme gjennom veggene på samme måte. Det finnes også de som utforsker mulighetene for varmelagrende vegger i stuen, som blir varmet opp av solen om dagen gjennom større vinduer, for så å avgi en behagelig temperatur gjennom natten. Mulighetene er så mange når ikke alt blåser rett ut av veggene igjen.

ENOVA har endelig sett at det er et stort behov for å også gi økonomisk støtte til borettslag. Tidligere hadde de kun kartleggingsstøtte på opptil 50% av kartleggingskostnaden, men med en bonus på ytterligere 25% dersom anbefalt tiltak ble gjennomført. De har nå fjernet bonusen og erstattet denne med en egen støtteordning for energitiltak i borettslag. Dette er ikke en ordning med ubegrensede midler, men dere kan søke om å få tilbake 30% av kostnadene, opptil 10 millioner kroner. DET ER MYE PENGER OG HJELP! Det er en del krav som må innfris for å få denne støtten, men det er i stor grad oppnåelig for de aller fleste som bor i bygningsmasse satt opp før 1990. Det må først gjennomføres en energikartlegging som lager et komplett bilde av energibruken hos dere, ikke hva du faktisk bruker.

Det er stor forskjell på hvordan den enkelte bruker og varmer opp sin bolig, og hvilket behov det faktisk er i bygningsmassen og den enkelte leilighet. Ut fra denne kartleggingen setter vi et energimerke og utarbeider en kartleggingsrapport som brukes videre i prosessen for å gjøre de utbedringene som er viktige for å enklest bli mer energieffektive. Rapporten skal også kunne brukes videre mot et forprosjekt, som legger grunnlaget for en anbudskonkurranse eller tilbudsinnhenting. Dermed kan en også søke om støtte på selve utbedringen.

Dette er noe vi i KOBBL kan hjelpe dere med. Vi har egen energirådgiver på huset som dere kan ta en prat med for å finne veien videre.

Ring til oss på 62 82 37 37 for å bestille time eller send en e-post adm@kobbl.no, så finner vi veien videre sammen.