Bård Folke Fredriksen: Integrer energitiltak i vedlikeholdsplanene

Tekst/Foto: Ove Hansrud

Det er rimeligere og langt mer miljøvennlig å vedlikeholde og oppgradere eksisterende boligmasse enn å bygge nytt. En blokk er en klimavennlig og bærekraftig evighetsmaskin om den vedlikeholdes og oppgraderes jevnlig, sier adm. direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Bård Folke Fredriksen.

– Derfor er det helt avgjørende at borettslagene i samarbeid med boligbyggelagene lager løpende vedlikeholdsplaner for å unngå etterslep av ting som må gjennomføres slik at man får kartlagt behovene og ser hva de enkelte tiltakene vil koste: hva man MÅ gjøre, hva man har råd til og hva som kan gjøres senere. Det er alltid en vanskelig balansegang mellom løpende, nødvendige tiltak og økonomi. Men det er viktig at man ikke kommer på etterskudd slik at nødvendige tiltak ikke hoper seg opp og setter beboerne i en tvangssituasjon hvor de må ta store investeringer på en gang. Og det er ekstra viktig at man integrerer energitiltak inn i vedlikeholdsplanene: Om man for eksempel må skifte tak, sørg for å etterisolere samtidig. Hva sparer vi om vi gjør det samtidig? Her er det mulig å hente inn tilskudd fra Enova og dermed gjøre investeringen lettere å bære for medlemmene.

Han legger til: – En stor del av eiendomsmassen er bygd på 60- og 70-tallet, slik at det er stort behov for både fornyelse og energitiltak. Det er en lang rekke ting man kan gjøre; etterisolere yttervegger og tak, skifte vinduer og dører, modernisere ventilasjon og varmegjenvinning, smart strømstyring, LED-lys, varmepumper, solceller, bergvarme, varmesentraler og fjernvarme, for å nevne noe. Tiltak som kan gi varig vern mot høye strømpriser. Noe som også har stor samfunnsmessig betydning. Vi står overfor en situasjon hvor vi får problemer med å dekke vårt energibehov i fremtiden, og da vil det bety mye om borettslag og sameier kan redusere strømforbruket og i større grad enn i dag være selvforsynt med strøm.

-NBBLs rolle?

– NBBL skal være boligbyggelagenes interesseorganisasjon, støttespiller og politiske pådriver for å legge forholdene til rette for bærekraftig drift og økonomi i boligbyggelagene. NBBL er en interesseorganisasjon for boligbyggelag som totalt har 15.800 borettslag og sameier, med 1,2 millioner medlemmer. Vårt mål er at flest mulig skal eie sin egen bolig, slik at de blir aktive deltakere i markedet, ikke bare passive leietakere. Her spiller boligbyggelagene og borettslagene en meget viktig rolle – de representerer en viktig demokratisk arena. 80 prosent eier sin egen bolig i dag, noe som gjør at vi skiller oss ut sammenlignet med de fleste andre land, hvor andelen leietakere er langt større.

–  Hva er de største utfordringene?

– Vi har fire boligpolitiske utfordringer i dag: Høy prisvekst truer eierlinja, som igjen bidrar til økte formuesforskjeller. Det bygges for lite til å stagge boligveksten. Boligmassen er ikke tilpasset eldrebølgen, og det er et stort urealisert grønt potensial i boligmassen.

– Hva har dere fått gjennomslag for?

– NBBL har blant annet fått gjennomslag hos myndighetene for å endre reglene for strømstøtte til å også å gjelde borettslag og sameier. Vi har også fått gjennomslag for at det nå gis støtte til kartlegging av energitiltak, nye regler for investeringsstøtte og bedre vilkår for solceller på tak i borettslag og sameier. Nye retningslinjer for nettleie gjør sparing og egenproduksjon av strøm lønnsomt. Og vi jobber for at Enova reetablerer støttetiltak for borettslag. Om myndighetene vil ha mindre og smartere energibruk må de gi borettslagene gulrøtter, eksempelvis i form av investeringsstøtte i større grad enn i dag.

– Fornyelse og oppgradering av eksisterende boligmasse er ikke nok – det må bygges nytt også?

– Boligbyggelagene står for bygging av mellom 4000 og 5000 boliger årlig, men det er for lite. De siste årene har vi hatt en enorm prisvekst som gjør at mange nye boligprosjekter er stoppet eller utsatt. Byggekostnadene er elefanten i rommet. Her er det unødvendige, myndighetsskapte kostnader som det bør gjøres noe med, hvor både sentrale myndigheter og kommunene har et ansvar.

– På hvilken måte?

– Det tar for lang tid å klargjøre nye tomteområder. Mange kommuner har en uforholdsmessig lang og vanskelig saksbehandling, noe som gjør at det reguleres for få nye tomter. De fleste planprosesser kan avgjøres på to år. Undersøkelser viser at kommunale planprosesser tar fire år eller mer. I Kongsvinger tar det 1362 dager – nesten fire år. Samtidig er det behov for å forenkle komplisert lovverk.

– Inngangsbilletten til egen bolig er svært høy i mange deler av landet. Hva kan gjøres?

­- Det har blitt vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, fordi det bygges for få boliger, noe som bidrar til økt prispress. Inngangsbilletten i dag er for høy i en del pressområder, spesielt i Oslo-området. I andre områder er det gjort en god jobb for å balansere tilbud og etterspørsel. Kristiansand er et godt eksempel, der boligbyggingen holder tritt med befolkningsutviklingen slik at inngangsbilletten til egen bolig er lavere enn mange andre steder.

– Hva bør gjøres med boliger for eldre?

– I 2040 vil vi være dobbelt så mange over 80 år enn i dag. Noe som vil legge et enormt press på hjelpeapparatet hvis vi ikke bygger tilpassede boliger for eldre og gjør tilpasninger i eksisterende boligmasse. Det er et uttalt ønske fra myndighetenes side om at folk kan bo lengre hjemme på en trygg og god måte. Derfor haster det med må det gis muligheter til å bygge mer tilpassede boliger for eldre og gjøre tilpasninger i eksisterende boligmasse.

Bård Folke Fredriksen og Odd Henning Dybvig