Trampoliner til glede og besvær

Tekst: Advokat Karoline M. Larsen
Advokatfirmaet Legalis

Regler for trampolinebruk

Det finnes ikke egne regler om bruk av trampoliner i borettslag og sameier. Styret eller årsmøte/generalforsamlingen står derfor fritt til å bestemme hva som tillates av trampolinebruk på fellesområder. Det kan for eksempel besluttes at trampoliner ikke er tillatt, eller at bruk kun er tillatt innenfor visse tider i døgnet.

Kan man klage på støy fra trampolinen?

Det følger av både borettslagsloven og eierseksjonsloven at fellesarealer ikke skal brukes slik at øvrige beboere utsettes for urimelig eller unødvendig ulempe. Bestemmelsene vil typisk omfatte plagsom støy. I tillegg vil som regel borettslaget/sameiet ha husordensregler som sier noe om forstyrrende støy og om tider det skal være stille.

Hvis støynivået fra trampolinen er uakseptabelt høyt og ikke kan løses gjennom dialog direkte, kan man derfor henvende seg til styret for å klage. Styret skal håndheve lovbestemmelser og husordensregler og kan vurdere å gripe inn dersom støy er til sjenanse for andre beboere.

Det er imidlertid klart at man generelt må akseptere en viss grad av støy når man bor tett sammen. Det finnes lite rettspraksis som har avgjort hvor grensen går for uakseptabel trampolinestøy i borettslag og sameier. Men det er nærliggende å sammenligne med reglene som gjelder for naboer.

I en tingrettsdom fra 2004 var spørsmålet om støy fra naboens trampoline utgjorde en urimelig ulempe etter nabolovens § 2. Retten fant at det i utgangspunktet var problematisk å betegne støy fra barns lek som en ulempe i juridisk forstand, men kom under tvil til at slik støy kan betegnes som en ulempe. Retten kom likevel til at støyen ikke var «urimelig», og naboene kunne derfor ikke kreve trampolinen fjernet. Selv om støy fra trampolinen tidvis var sjenerende, oversteg det ikke grensen for hva naboene måtte tåle. Det ble lagt vekt på at bruk av trampoline er vanlig i et alminnelig boligstrøk, og at man i naboforhold må kunne forvente at det tidvis utveksles sjenerende støy.

Det er altså en høy terskel for at en trampoline utgjør brudd på nabolovens § 2. Det er grunn til å anta at det samme gjelder for eierseksjonsloven og borettslagsloven, og følgelig at det vil være vanskelig å få en trampoline fjernet ved å ta rettslige skritt. Derfor bør dialog og samarbeid være det klare utgangspunktet for løsning av denne type konflikter.

Hvem er ansvarlig for skade?

Eier av trampolinen er ansvarlig dersom trampolinen medfører skade på person eller eiendom. Det spesielle med borettslag og sameier er imidlertid at styret vil få ansvaret uansett dersom trampolinen er plassert på fellesarealet. Dersom en privatperson setter ut en trampoline på fellesarealet uten samtykke og styret ikke foretar seg noe, påtar de seg i praksis ansvaret og kan bli erstatningsansvarlig.

En usikret trampoline innebærer betydelig risiko for skade på gjenstander eller personer hvis den for eksempel blir tatt av kraftig vind. Det må derfor sjekkes at den er montert etter bruksanvisning, at den har en trygg plassering på underlaget og at bruken skjer i samsvar med brukerveiledningen. Det må påsees at stropper, fester, kantputer, sikkerhetsnett og stativ er i orden. Dersom en ulykke skjer som følge av at trampolinen ikke er vedlikeholdt, godt nok sikret eller montert riktig, risikerer styret å bli erstatningspliktig.

Når en trampoline står på fellesareal, vil den antakelig bli mye brukt – også av gjester og forbipasserende. Jo flere som bruker trampolinen, jo større er sannsynligheten for skade og ansvar. Det er derfor ekstra viktig at styret følger opp med vedlikehold og at styret har gode forsikringer for dekning av eventuelle ulykker.

Ved spørsmål om erstatningsansvar etter skade på trampoline er du velkommen til å ta kontakt med advokatfirmaet Legalis for en kostnadsfri samtale om saken og eventuell videre bistand ved behov.