Hvordan vil økonomien utvikle seg i 2024?

I den senere tid har rentenivået gjort det vanskeligere å betjene lån, både individuelle lån, og felleslån i borettslag. Vi har spurt DNB om hvilke tanker banken gjør seg om dette

Tekst: Odd Henning Dypvik

Hva er de viktigste årsakene til at renten har steget så mye? Hvordan tror dere rentenivået vil utvikle seg i inneværende år og neste år?

Det er flere grunner til at renten i Norge har steget sterkt de siste årene, men mye av forklaringen ligger i en markant økning i priser (inflasjon). I etterkant av pandemien har norsk økonomi gått på høygir med sterk etterspørsel og lav arbeidsledighet grunnet gode støtteordninger og historiske lave renter. Pandemien var også med på å skape flaskehalser i globale forsyningskjeder som ga økte priser på mange varer. Russland sin invasjon av Ukraina i 2022 førte til en sterk økning i energi- og råvarepriser. Bedriftene har på grunn av dette opplevd en kraftig økning i sine kostnader, som igjen har ført til økte priser ut til forbrukerne. En svakere norsk krone har også bidratt til økt inflasjon, blant annet gjennom økte importpriser og økt lønnsvekst. For å få bukt med inflasjonen har Norges Bank i 2023 hevet styringsrenten seks ganger, til dagens nivå på 4,50 prosent. Rentene i inn- og utland er i starten av 2024 rundt sine høyeste nivåer på femten år.

Vi vet at mange merker innstramningene godt på lommeboka, men vi tror vi nå har passert toppen både når det gjelder rentehevinger og prisoppgang. DNB tror at prisveksten vil fortsette på et lavere nivå gjennom 2024 og etter hvert gi sentralbankene anledning til å kutte i rentene. Norges Bank anslår det som mest sannsynlig at rentene vil bli liggende på dagens nivå i noe tid fremover.

DNB tror Norges Bank vil følge den planen og at styringsrenten vil være uendret frem til høsten, for så å bli gradvis reduseres gjennom 2025. Anslagene er selvfølgelig forbundet med usikkerhet og en ytterligere eskalering av konflikten i Midtøsten kan som eksempel påvirke priser, valuta og renter.

I takt med at prisene og rentene har økt, det siste året spesielt, har noen fått det tøft økonomisk. Heldigvis har vi tett dialog med veldig mange av dem som nå trenger råd og hjelp til å finne gode løsninger for sin økonomi. Arbeidsledigheten holder seg lav og bidrar til at de fleste klarer seg godt.

De siste årene har prisene, som du sier, steget mye. Selv om lønnstilleggene har vært forholdsvis høye har prisene steget enda mer, slik at mange har fått mindre å rutte med. Hva tror dere om lønns- og prisutviklingen fremover?

Vi ser at Norges Bank sin politikk virker og at det er lys i enden av tunellen. I fjor steg konsumprisene med 5,5 prosent og lønningene med omtrent det samme. Til tross for den høyeste lønnsveksten på 15 år, stod reallønnen stille.

I år er det mer tydelige utsikter til oppgang i reallønn. DNB venter at nominell årslønnsvekst blir i overkant av 5 prosent, mens prisveksten avtar til 4,2 prosent. Det gir en reallønnsvekst på 0,8 prosent, for første gang på flere år. Lavere inflasjon og et godt lønnsoppgjør gir bedring i kjøpekraften gjennom året, og forbruket går fra å falle i 2023 til å stige i 2024. Full fart blir det imidlertid ikke, for rentene er fortsatt på et høyt nivå og ligger som en brems for norske husholdninger med mye gjeld.

Hva tror dere om boligprisene i samme periode, både nasjonalt og (hvis mulig) lokalt?

Boligmarkedet har svekket seg i 2023, men langt mindre enn det mange trodde. Bedring i husholdningenes kjøpekraft vil trolig påvirke boligmarkedet positivt framover. Starten på 2024 har vært positiv og vi ser et boligmarked i bedring. Trenden fra i fjor, med et sterkere marked i de største byene og svakere utenfor, fortsetter. På den positive siden så ser «begge» markedene ut til å bedre seg. Vi anslår at boligprisene i Norge vokser litt under to prosent i 2024.

Vi tror 2024 blir et år hvor norsk økonomi «lander mykt». Forbruk og boligpriser stiger gjennom året og folk flest opplever at økonomien bedres gjennom andre halvår i år.

KOBBL`s kontaktperson i DNB, Bedriftsrådgiver Thomas Sunde.