Trær til besvær

Det oppstår fra tid til annen diskusjoner om trær i borettslag og sameie fordi trærne gjerne oppleves på forskjellige måter av beboerne. Et tre kan for eksempel være til glede for en beboer fordi det skjermer for sol og innsyn, mens det for naboen oppleves som negativt fordi det reduserer utsikten.

For den beboeren som opplever treet som en ulempe, kan det være fristende å løse problemet på egen hånd ved å felle treet. Dette er imidlertid ikke en anbefalt løsning, da det kan medføre et betydelig erstatningsansvar. Det finnes eksempler fra domstolene (RG 2008 s. 283), hvor en nabo ble idømt et erstatningsansvar på kr 65.000, for å uberettiget ha kuttet ned et 10 meter høyt furutre.

Den beste løsningen er å finne en løsning gjennom dialog med naboen, for eksempel ved at treet beskjæres eller at begge parter kan betale kostnadene ved fjerning av treet. Dersom man ikke kommer til enighet, så må saken bringes inn for domstolene.

Hvilke regler er det som gjelder for trær i borettslag og sameier?
Naboloven regulerer ikke nabotrær i boligselskap, fordi naboloven gjelder kun mellom grunneiere. Man må derfor se på de reglene som gjelder for borettslag og sameier; vedtekter, husordensregler, lovlige vedtak, borettslagsloven eller eierseksjonsloven.

Hverken borettslagsloven (heretter: brl.) eller eierseksjonsloven (heretter: esl.) inneholder spesifikke regler om trær, men lovene inneholder et generelt prinsipp som sier at bruken av boligen og fellesarealene ikke må være til urimelig eller unødvendig ulempe for de andre eierne. Dette følger av brl. § 5-11 (1) og esl. § 25 (2).

Det betyr at et tre på boligselskapets område som er til urimelig eller unødvendig ulempe for de andre eierne, vil være i strid med lovene. Men hva regnes som «urimelig eller unødvendig ulempe»? Dette kan man ikke gi et generelt svar på, men det må gjøre en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. En beboer må finne seg i mindre ulemper, men dersom treet for eksempel er i en slik tilstand at det står i fare for å velte, og dermed er til fare for skade på personer eller eiendom, vil det kunne regnes som en «urimelig eller unødvendig ulempe». Det samme gjelder dersom et tre medfører store skyggevirkninger for en bolig eller at treet har mye nedfall av blader o.l.

Det kan i mange tilfeller være en fordel om borettslaget og sameiet vedtar regler om trær i husordensreglene sine. I borettslag kan husordensreglene fastsettes av styret (jf. brl. § 5-11 fjerde ledd), mens det i sameier fastsettes av årsmøtet (jf. esl. § 28). Dette kan være med på å redusere konfliktnivået i boligselskapene.

Styret kan få henvendelser fra beboere som mener at et tre bør fjernes. Det avgjørende for hvordan styret skal behandle saken er hvor treet befinner seg. Står det på fellesareal så må styret i utgangspunktet beslutte hva som skal skje med treet. Dette må anses som alminnelig vedlikehold og forvaltning av eiendommen, og er derfor en del av styrets oppgaver (jf. brl. § 8-8 og esl. § 57). Det skal imidlertid nevnes at generalforsamlingen/årsmøtet på vanlig måte har instruksjonsmyndighet over styret i slike saker. Har fellesskapet fattet vedtak om at et bestemt tre skal fjernes eller få stå, eller det er fastsatt generelle retningslinjer i slike saker, må styret forholde seg til det.

Befinner treet seg inne på tilleggsdelen til den enkelte seksjon eller areal andelseieren har fått eksklusiv bruksrett til, står ikke styret like fritt. Men er treet til en slik skade eller ulempe som brl. § 5-11 (1) og esl. § 25 (2) legger ned forbud mot eller er i strid med vedtatte husordensregler, kan styret beslutte at treet skal fjernes.

Dersom treet står mellom boligselskapets grunneiendom og andre eiendommer, er det naboloven som gjelder. Det følger av nabolovens § 12 at tre, greiner og røtter som stikker inn på naboeiendommen og som er til nevneverdig ulempe, kan kreves fjernet av naboen. For trær som står nærmere naboens hus, hage, tun eller dyrket jord enn en tredjedel av trehøyden, følger det av nabolovens § 3 at disse kan være ulovlige etter nærmere bestemte vilkår.