Ruster opp for 225 millioner

Teknisk avdeling i KOBBL er nå involvert i hele 40 små og store prosjekter i lokale borettslag og sameier.

De åtte største prosjektene som står på dagsorden i år har en samlet kostnadsramme på om lag 225 millioner kroner, og sysselsetter samtidig mange arbeidstakere i lokale firmaer. Vann og avløp (rørfornying), drenering, innglassing av balkonger, garasjebygg og skifte av tak står på dagsorden. Rehabiliteringen tvinger seg fram i bygg som er både 40, 50 og 60 år gamle.

Ruster opp for 225 millioner

Tekst og foto: Rolf Nordberg

FAGKUNNSKAP OG KVALITETSSIKRING
Sentralt i alle rehabiliterings- og utbedringsprosjektene står teknisk sjef Rune Sand og hans fire kolleger i den stadig voksende teknisk avdeling i KOBBL. Han forteller hvorfor: – Styremedlemmene i borettslag og sameier har et stort ansvar på vegne av beboerne for å ivareta de verdiene som boligmassen og eiendommene utgjør. Jeg har stor respekt for det arbeidet de gjør, men det forventes ikke at de skal være spesialister verken på byggetekniske forhold, utarbeidelse av anbudsdokumenter, gjennomgang og kvalitetssikring av anbud, løpende oppfølging av framdrift og kostnader, eller HMS-krav. Det er her vi kommer inn i bildet og prøver å yte disse tjenestene på en best mulig måte. Vi har nå en teknisk avdeling som har kapasitet og kompetanse til å vurdere hva som er riktig pris og kvalitet, og å følge opp. Etter gjennomgang av anbud kommer teknisk avdeling i KOBBL også med en anbefaling om hvilket anbud som bør velges, men det er styrene som bestemmer.

ØKT KAPASITET OG KOMPETANSE
Sand poengterer at noe av det viktigste er å påse at prosessen blir riktig, og at borettslag og sameier unngår overraskelser, spesielt når det gjelder økonomi/overskridelser. Det handler i stor grad om ryddighet fra A til Å, og som i tillegg kan ha en bevisstgjørende effekt på styremedlemmer.
– Vi på teknisk avdeling har nå også kompetanse på å ettergå kvaliteten på fornying av vann og avløp, det vil si rehabilitering av rørsystemer. Det har vi ikke hatt før, forteller han.

ANSVAR FOR SIKKERHET
Styrene i borettslag og sameier har et stort ansvar når det gjelder helse, miljø og sikkerhet, ikke bare i hverdagen, men også i forbindelse med rehabiliterings- og byggeprosjekter. Skjer det en eller annen form for hendelse eller ulykke som medfører personskade, skal både Arbeidstilsynet og politiet varsles og kommer gjerne raskt til stede for å granske årsaken. Da er det viktig at alt er på stell i henhold til regelverket.
– Det oppsto personskade etter et fall under arbeid i et borettslag på Vennersberg, men verken politi eller Arbeidstilsynet fant noe å sette fingeren på når det gjaldt sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Det ble betegnet som et hendelig uhell, opplyser Sand.

GOD ØKONOMI I INNGLASSING
Det kan de senere år se ut til at det er blitt en mote å glasse inn balkonger i blokkbebyggelse i Kongsvinger, men dette handler om mye mer enn en trend. Betongdekkene i åpne balkonger svekkes over tid og kan etter hvert bli farlige å bevege seg på, og må utbedres.
– Innglassing stopper nedbrytningsprosessen og øker levealderen på balkongene betraktelig. Dermed kan bankene gi lån med en nedbetalingstid på 30-40 år, og som bidrar til å holde felleskostnadene nede. Innglassing blir også en form for klimatiltak fordi strømforbruket i leiligheten reduseres, og gir i tillegg verdistigning på boligen.

DEN STORE, STYGGE ULVEN
Økt rehabilitering og utbedringer i mange eldre borettslag har bidratt til at skadestatistikken, det vil si antallet og omfanget av forsikringsskader, er gått ned de siste to år. Dermed nærmer Kongsvinger seg sammenlignbare byer/ tettsteder, men ligger fortsatt noe over gjennomsnittet. Fortsetter den positive utviklingen, vil det også få betydning for forsikringspremiene som betales.
– Den store, stygge ulven er borettslag der varmtvannsberedere fortsatt er plassert i kjøkkenbenken. Det burde vært bannlyst. Det anbefalte er felles varmtvannsberedere i kjelleren, og gjerne kombinert med solcellepanel på taket, som da kan sørge for oppvarming av vann og eventuelt også elbillading, avslutter Rune Sand.


40 PROSJEKTER: Borettslag og sameier involverer KOBBLs tekniske avdeling i til sammen 40 små og store
prosjekter for tida. ​Her Jonas Raaden, Rune Sand og Stian Snertingdal på befaring på prosjektet i
Langeland II borettslag til en kostnad av cirka 22 millioner kroner.

DETTE ER DE ÅTTE STORE PROSJEKTENE

Nedre Langeland II
Borettslag stiftet 1970 med 56 boliger i rekkehus. Vann, avløp og drenering. Kostnad: Cirka 22 millioner kroner.

Tråstad I
Borettslag stiftet 1963 med 32 boliger i rekkehus. Vann, avløp, nye garasjer. Totalkostnad: Cirka 15 millioner, hvor av om lag halvparten til garasjer.

Skogtun
Borettslag på Vangen stiftet 1974, med 114 boliger i blokker. Rehabilitering, litt utvidelse og innglassing av 119 balkonger, samt nye tak. Kostnad: 49 millioner kroner, hvor av 5 millioner til nye tak.

Vennersberg I
Borettslag på Vennersberg stiftet 1972, med 122 boliger i blokker. Nye tak og drenering. Totalkostnad: Cirka 10 millioner kroner, hvor av 6 mill. til tak. I tillegg foreligger vedtak om innglassing av balkonger til en kostnad av 47 millioner kroner.

Vangen I
Borettslag stiftet 1974 med 56 boliger i rekkehus. Vann, avløp. Kostnad: Cirka 20 millioner.

Myra
Borettslag på Vennersberg stiftet 1972 med 90 boliger i rekkehus, 4-mannsboliger og 2-mannsboliger. Vann og avløp. Kostnad: Cirka 40 millioner kroner.

Gråspurvvegen
Borettslag på Vennersberg med 46 boliger i rekkehus. Rehabilitering av tak. Kostnad: Cirka 6 millioner.

Sykehusstiftelsen Winsnes gate
Kongsvinger sykehus stiftelse (Akershus Universitetssykehus) eier to blokker med til sammen 51 leiligheter for sykehusansatte i Winsnes gate i Midtbyen. Vann, avløp, drenering og full oppussing av badene blir igangsatt i løpet av året. Kostnad: Cirka 15-17 millioner kroner. Har relativt nylig også sørget for nye branndører og brannvarsling, samt ny ventilasjon i alle leiligheter


Name:
Email:
Subject:
Message:
x