Ny arvelov fra nyttår – hva er det som endres?

I den nye loven er det tatt hensyn til endringer familiestrukturene med flere samboerskap, og «mine, dine- og våre barn»-problematikk. Det er også endringer ang arveoppgjør når en borger av et land er bosatt i et annet land, og kanskje også dør i et tredje land. Den nye loven sier at dødsboet etter en utenlandsk borger bosatt i Norge lettere kan anses å skulle skiftes etter norsk lovgivning, selv om avdøde ikke hadde til hensikt å bli varig boende i Norge. Dette gjelder også omvendt, for norske borgere som er bosatt i Spania uten hensikten å bli varig boende der.

 

Ny arvelov fra nyttår – hva er det som endres?

Tekst: Legalis

Når det gjelder pliktdelsarv, at livsarvinger - barn og barnebarn, har krav på en andel av det man etterlater seg, er det og en endring.  Pliktdelsarven har inntil nå vært at 2/3 av det man etterlater seg skal fordeles mellom livsarvingene, likevel har man kunne begrense arven til hvert enkelt barn til kr 1 000 000 kroner.

Kjernen i pliktdelsreglene vil også fremover være at livsarvinger har krav på 2/3 av det som arvelater etterlater seg, men det som endres er at pliktdelsarvens maksbegrensning ikke lenger er et fastsatt beløp, men vil følge utviklingen i Folketrygdens grunnbeløp (G – 1. mai 2019 var 1 G 99 858 kroner) – begrensningen i den nye loven satt til 15 G.

Et viktig prinsipp ved pliktdelsarven som videreføres i den nye loven er at denne typen arv skal være fri. – I dette ligger det at livsarvingen skal motta en arv som med bare noen svært få unntak heftet med bindinger og forpliktelser. Slik sett kan en livsarving nekte å motta en gjenstand i tråd med hva arvelater har nedtegnet i testament, og heller kreve kontanter, forklarer Motzfeldt.

En annen form for pliktorientert arv er ektefellearv. Som ektefelle har man krav på å arve 1/4 av det avdøde etterlot seg i sitt dødsbo dersom avdøde hadde barn, og halvparten av det en barnløs avdød etterlot seg dersom avdødes foreldre, søsken eller søskens livsarvinger er i live. Dersom førstavdøde ektefelle verken har barn, eller etterlater seg foreldre, søsken og søskens livsarvinger i live, arver ektefellen alt.

Det kan være verdt å merke seg at i den nye arveloven er det mer direkte uttalt at ektefelles arverett går foran barnas pliktdelsarv dersom avdøde etterlater seg lite verdier.

Samboere og ekteskap er fortsatt ikke likestilt. I korte trekk er det slik at en samboer som har eller venter barn med avdøde arver 4 G, altså likt med ektefellens minstearv. Også samboere uten barn, men som har vært samboere i mer enn fem år, kan gi hverandre en tilsvarende arverett, men dette må gjøres ved testament. I ekteskapet inngår en rekke avtaler ferdig formulert i lovverket, mens for samboere må disse avtalene for det meste etableres på egen hånd, sier Motzfeldt.

En annen ny bestemmelse er at arvelater kan gi en livsarving rett til å motta en bestemt gjenstand, selv om gjenstands verdi er større enn arvingens arvelodd. Dette forutsetter at arvingen kan betale mellomlegget mellom verdien av gjenstanden og arveloddens størrelse.

Videre er det i den nye loven åpnet for at man kan bestemme at arvingen ikke skal kunne råde over arven før hen fyller 25 år.

En annen viktig endring i den nye loven er at reglene om gjennomføring av dødsboskifte flyttes fra en egen lov, skifteloven, og inn som en egen del av arveloven.

Ellers er det lagt opp til en del overgangregler i den nye loven. Utgangspunktet er at loven gjelder for dødsfall som skjer fra og med 1. januar 2021. Likevel skal gyldigheten av et testament vurderes utfra reglene da testamentet ble opprettet. 


Name:
Email:
Subject:
Message:
x