Fra utedo og bolignød til eget bad og sentralfyr

Da den første blokka i regi av KOBBL sto ferdig høsten 1947, var det intet mindre enn starten på et lokalt boligeventyr.

//  Tekst: Rolf Nordberg   //

På den tid var utedo og vedfyring det vanlige, og boliger for folk flest hadde verken dusj eller badekar. Mange hadde ikke innlagt vann, heller. Trangbodd og trekkfullt kunne det også være, og det var boligmangel.

Suksess trass i kostnadssprekk

KOBBL-blokka på fjellgrunn tvers overfor Byparken var på fire etasjer og inneholdt butikklokaler i 1. etasje, og 16 leiligheter med bad og WC, og sentralfyr. Totalprisen endte på cirka 1,2 millioner kroner, etter en kostnadssprekk på den gang svimlende 420.000 kroner ut fra den første kalkylen, eller drøyt 50 prosent. Kostnadssprekken skapte tvil om boligbyggelagets framtid, men ­kvaliteten på nybygget i Storgata imponerte og står der fortsatt som et «levende» monument over et suksessrikt boligbyggelag som i disse dager runder 75 år i beste velgående.

     Kongsvingers første boligblokk sto ferdig snaut to år etter at samfunns­engasjerte og framtidstenkende personer gjennom fredssommeren 1945 hadde utviklet idéen om et kooperativt boligbyggelag. Da hadde Arbeider­partiet for første gang fått politisk flertall og ordføreren i Kongsvinger og kom til å prege både byen og KOBBL i mange årtier framover, men idéen kom fra lokale representanter for landets eldste parti, Venstre, som satte ned et tremannsutvalg bestående av Olaf Sunde, Reidar Engebretsen og Sverre Norstrøm til å utrede spørsmålet.

OBOS-inspirert initiativ

30. november 1945 hadde de innkalt til et åpent møte i Rådhuset for å diskutere saken. Over 60 personer var til stede og hørte Olaf Sunde, farfaren til vår folkekjære ordekvilibrist og gitarvirtuos Øystein, redegjøre engasjert for hva et boligbyggelag ville innebære. Inspirasjonen var hentet fra OBOS, som ble stiftet i Oslo i 1917 og i dag er landets desidert største boligbyggelag med 2.632 ansatte og 242.000 boliger (per 31.12.19). Sunde ivret for å stifte byggelaget allerede samme kveld, men møteleder Rolf Lie Kaaten foreslo i stedet å oppnevne en komité til å gjennomgå lover og vedtekter og sende disse ut til aktuelle medlemmer forut for et stiftelsesmøte, og fikk gehør for dette i forsamlingen.

Initiativtaker Sunde oppfattet dette som mistillit til den utredningen han og Venstre hadde gjort, og et rent ­utsettelsesforslag. Etter en opphetet debatt trakk han seg fra det videre arbeidet, til tross for at det ikke var noen uenighet i forsamlingen om å gå videre med planene. Det hjalp heller ikke at forsamlingen forsøkte å overtale ham til å fortsette. Engebretsen og Norstrøm ble derimot med videre, sammen med Lie Kaaten, Birger Skyberg og Reidar Martin (RM) Olsen – med Lie Kaaten som formann i utvalget. Sistnevnte ble senere også byggeleder for KOBBL-blokka i Storgata 9.

Allerede to uker seinere, 14. desember 1945, ble det avholdt konstituerende generalforsamling i Rådhuset, som for øvrig ble totalskadet av brann 4. juli året etter og måtte rives. 23 personer møtte, og i tillegg hadde 15 andre tegnet medlemskap slik at KOBBL fra starten hadde 38 medlemmer. Vedtektene med 22 paragrafer ble enstemmig vedtatt. I § 1, Lagsform og formål, het det blant annet: «Laget har til formål gjennom&

Fra utedo og bolignød til eget bad og sentralfyr

Kongsvinger på topp i Norge

Rolf Lie Kaaten ble valgt til boligbyggelagets første formann, Kasper Ilaug til nestformann. Øvrige styremedlemmer ble Gudbrand Seterseter, Sverre Norstrøm og Sverre Engen, og med Reidar Engebretsen, Ola Ekren, Johan Riegels, ­Reidar Andreassen og Kristen Mæhlum som varamedlemmer. Ingen av dem kunne da ane at de dro i gang en virksomhet som trolig har vært viktigere og hatt større innvirkning på ­utviklingen i Kongsvinger by enn noen annen institusjon, og fortsatt har en svært sentral rolle. I dag bor om lag 60 prosent av byens befolkning i borettslag, den største andelen i noen norsk by.

Da KOBBL ble stiftet i 1945 var det offisielle folketallet 2.012, bare sju flere enn 20 år tidligere. Kongsvinger var da en liten bykommune, som fram til midten av 1920-tallet var delt i to med én bydel opp mot festningen og én på stasjonssida – der Tråstad nå ligger var det stort sett skog, og Midtbyen var bare delvis bebygd. Bykommunen var omkranset av den i areal betydelig større Vinger kommune, og i § 21 i vedtektene til KOBBL het det blant annet: «Vedtekts­endringer må for å være gyldige vedtas av generalforsamling med 2/3 flertall av de deltakere som er møtt fram, og godkjennes av Kongsvinger og Vinger kommuner og Norske Boligbygge­lag.» Først fra 1. januar 1964 ble de tre kommunene ­Kongsvinger, Vinger og Brandval slått sammen til én, og med Norvald Strand som ordfører, en person som ble svært viktig både for kommunen og KOBBL i årene som fulgte.

Protester mot krav om bad/WC

Husbanken ble etablert i 1946, men var ikke i gang ennå da byggingen av «KOBBL-huset» i Storgata startet. Rundt omkring i landet kom det etter hvert mange og sterke ­protester mot det som ble sett på som overstyring fra Oslo og et besværlig skjemavelde. Så også i Kongsvinger, der det på et stort møte i regi av KOBBL i juni 1947 blant annet ble hevdet at et søknadsskjema på 15 sider var for komplisert for vanlige mennesker.

Det kom også protester mot kravet om at boligene måtte ha bad og WC for å bli Husbank-finansiert. Her i distriktet hadde bare et fåtall boliger den slags, det samme gjaldt innlagt vann. Men Husbanken ble en velsignelse for «vanlige» familier slik at de fikk muligheten til å skaffe seg egne, gode og funksjonelle boliger i etterkrigsårene. Hjelp til å fylle ut søknadsskjemaene fikk de også. For KOBBL og utviklingen av Kongsvinger by ble Husbanken helt avgjørende, ikke minst i vekstsenterperioden på 1960- og 70-tallet.

RM valgt etter kampvotering

Flere tilfeldigheter førte RM Olsen til Kongsvinger og som «boligsjef». Ålesunderen var utdannet styrmann og hadde vært til sjøs i om lag 10 år før han av helsemessige ­årsaker måtte på land. Tilfeldigheter gjorde at han havnet i ­Kongsvinger som toller.  Og selv om han var en av medstifterne selv om han ikke var til stede på stiftelsesmøtet i KOBBL i 1945, førte nye tilfeldigheter til at han ble styreformann på tampen av 1948.

På årsmøtet hadde kontrollutvalget innstilt ordfører Åsmund Grimstad som ny formann. RM Olsen var ikke ­engang tiltenkt plass i styret, men ordføreren foreslo RM som formann i stedet for ham selv. Deretter endret Grimstad sitt forslag til Erik Tømmeraas, som svarte med å foreslå ­kommunens kontorsjef Per Dobloug. Deretter argumenterte Ola Ekren for Erling Lunaas. Til kampvoteringen forelå altså et vell av kandidater - noe tilsvarende har ikke skjedd verken før eller senere i boligbyggelagets 75-årige historie.

Det endte med at toller RM Olsen fikk 14 stemmer, Lunaas tre og Grimstad to. Dermed var startsignalet gitt for noe som viste seg å bli 21 år med RM som styreformann, før han i 1969 ble den første lønnede forretningsfører i KOBBL, det vil si daglig leder.

Selvbygging for 12 familier

12 vertikaldelte rekkehusboliger på Holtjordet, hver på 115 kvadratmeter fordelt over to etasjer, ble det andre bolig­prosjektet som KOBBL var involvert i. Også dette var en ny type boliger i byen. Samtidig var dette det første boligprosjektet som RM Olsen hadde ansvaret for. Holtjordet innledet det som kan kalles selvbyggerperioden der den enkelte kunne stille med nødvendig egenkapital i form av egeninnsats på byggene, spesielt grunnarbeidene. Totalkostnadene per bolig ble cirka 38.000 kroner, hvor av egeninnsatsen utgjorde om lag 7.000 kroner.

12 familier hadde sikret seg tomtegrunn og satset på å være selveiere organisert i et lite boligbyggelag uten til­knytning til KOBBL, men trengte hjelp til det administrative. Dermed ble KOBBL kontaktet og overtok ledelsen, og den nyvalgte KOBBL-formannen RM Olsen gikk inn med stort engasjement og brukte mye tid på prosjektet som hadde bygge­start sommeren 1949 og stort sett var innflyttingsklart året etter. På dette året hadde familiene stått på seint og tidlig og utført imponerende egeninnsats ved siden av full jobb for å oppfylle «selvbyggerkvoten». Husene ble oppført i tre, levert av ferdighusfabrikken Brødrene Een på Roverud.

25 år uten lønnskostnader

I nesten 25 år ble KOBBL drevet uten noen lønnede ansatte. Det skyldtes i betydelig grad RM Olsens enorme innsats og utrettelige arbeid kombinert med det faktum at tollstedsbestyreren ved Kongsvinger Tollkammer lot ham få stor frihet til å være «boliggeneral», eller så mellom fingrene med det. KOBBL-virksomheten administrerte RM – han gikk stort sett bare under den betegnelsen – på en liten del avsatt til det på kontorpulten sin. I tillegg var han til stadighet på møter og befaringer i tilknytning til ulike boligprosjekter, og det ble mange reiser til Husbanken i Oslo for å forsøke å sikre ­finansiering av de ulike boligprosjektene.

Skrivearbeidet overlot han derimot til Glåmdalen-journalist Egil Toreng, som fungerte som sekretær. Han ble ikke sjelden tilkalt per telefon fra avishuset i Engens gate og gikk da ned til RM på tollkontoret. Der fulgte instrukser om hva som skulle stå i brev til blant andre Husbanken, Boligdirektoratet og kommunen. Toreng returnerte så til avishuset, renskrev brevet og gikk tilbake til RM for å få det undertegnet. Sistnevnte var for øvrig også styreleder i Glåmdalen i en årrekke.

Husbanken kuttet boligarealet

Selvbyggerprosjektet på Holtjordet inspirerte RM Olsen og KOBBL til å gå i gang med sitt eget rekkehusprosjekt etter selvbyggerprinsippet, da på et tomteområde på Digerud­feltet. Dette ble bygd ut i flere etapper og endte på 34 sentrale rekkehusleiligheter og tre «blokker» på to etasjer og med tre leiligheter i hver «blokk». Innflytting skjedde fra tidlig på 1950-tallet. Underveis hadde Husbanken (på den tid het det Den norske stats husbank) satt maksimumskrav til bolig­areal. Dermed ble de første rekkehusleilighetene på Digerud-feltet på 100 kvadratmeter, de neste på 90 kvm. Senere satte myndighetene ned arealet til 75 kvadratmeter. KOBBL reiste atskillig kritikk mot dette og anså det som et tilbakeslag.

Etter Digerudfeltet fulgte Jernbanens Borettslag i ­Prinsensgate, for selvbyggende jernbaneansatte. På det tidspunkt, i 1954, feiret byen sitt 100-årsjubileum. I boka ­«Kongsvinger by 1854-1954» ført i pennen av Nils P. ­Vigeland er det ført opp kostnadene og lånebeløpene for de seks KOBBL-prosjektene så langt, det siste åtte leiligheter i ­Rynnings gate. Deretter står det: «Som det fremgår av disse opplysninger er det svære beløp som er stilt til disposisjon. Men som aktiva har byen fått og får en stadig økende flokk av borgere som kan gjøre godt arbeid fordi de bor skikkelig.»

Boligblokker i mur og betong

I andre halvdel av 1950-tallet begynte KOBBL å planlegge store boligblokker i mur og betong, også det noe nytt i ­Kongsvinger. Da var selvbyggerprinsippet allerede forlatt. Først ut var Winsnesgate borettslag på Winsnesløkka med til sammen 42 leiligheter etter at denne populære idrettsplassen ble avløst av nye og flotte Gjemselund stadion, som ble høytidelig åpnet 14. juni 1953. I Winsnesgata flyttet de første inn litt før jul i 1959, etter å ha betalt innskuddet på 8794 kroner per leilighet.

Blant disse var ekteparet Kari og Reidar Andreassen. De nærmer seg nå henholdsvis 85 og 86 år, har vært gift i 63 år, og bor fortsatt i samme leilighet i 2. etasje i blokka uten heis. De har til og med beholdt den originale kjøkkeninnredning og badekaret fra 1959, men har pusset opp og fornyet det meste ellers.

– Vi har trivdes her i alle disse årene, og det har vært et fint bomiljø, fastslo de to da ble intervjuet i BoBra for ett år siden.

140 kroner i felleskostnader

Felleskostnadene var 140 kroner i måneden, før de ­etter kort tid økte til 160 kroner. På samme område oppførte KOBBL to blokker for sykehuspersonale og flere rekkehus for ­funksjonærer og leger, totalt 69 boliger. Dette som følge av behovet i forbindelse med åpningen av Glåmdal sjukehus, som det het da det tok imot de første pasientene våren 1962.

På det tidspunkt var det av sentrale myndigheter ­utarbeidet og vedtatt en egen borettslagslov, som trådte i kraft 1. juli 1960.

Før det hadde Kongsvinger og Omegns boligbyggelag, som er det fulle navnet, rundet 10 år i 1955. Boligbyggelaget kunne da vise til at det hadde bygget 131 leiligheter fordelt på ni borettslag, samt noen få tomannsboliger. Året før hadde KOBBL presentert seg og boligprosjekter på en større ­utstilling i forbindelse med byens 100-årsjubileum.

 På annet sted i dette nummeret av BoBra finnes en egen oversikt over alle de KOBBL-tilknyttede borettslag og ­sameier som er etablert gjennom 75 år, med årstall for når de ble opprettet og antall boliger i hvert enkelt av dem.

ØM Fjeld fikk enerett

Fram til 1962 hadde KOBBL benyttet anbudsprinsippet i sine boligprosjekter, men 11. desember 1961 vedtok styret enstemmig å gi arkitekt S. Narve Ludvigsen og entreprenør­firmaet ØM Fjeld monopol på framtidige boligprosjekter. Måten det ble gjort på var å opprette kontrakter om enhetspriser. Dette lettet prosedyrene forut for nybygg, reduserte arbeidsbelastningen på KOBBL og gjorde at det gikk mye raskere å komme i gang med nye prosjekter. Spesielt under den senere vekstsenterperioden var dette utvilsomt av stor betydning for framdriften.

 I dagens samfunn ville noe slikt vært umulig, men det var enklere på den tid. Dessuten hadde Arbeiderpartiet flertall både i kommunestyret, fylkestinget og Stortinget, samtidig som KOBBL var drevet av den lokale Ap-politikeren RM Olsen godt assistert av sin «sekretær», partikollega og journalist Egil Toreng, senere legendarisk ­redaktør i Arbeiderparti-avisa ­Glåmdalen gjennom 18 år (1968-86). Dermed var beslutningslinjene korte, det var ingen behov for tverrpolitiske forhandlinger og kompromisser, og omtalen i lokalavisa nærmest udelt positiv.

Både arkitekten og Øivind M. Fjeld var for øvrig til stede på det nevnte styremøtet og sa seg vel tilfreds med styrets beslutning. Bakgrunnen for vedtaket var det tillitsforhold som var opp­arbeidet til de to firmaene som følge av godt utført arbeid, og det faktum at ØM Fjeld over tid hadde levert laveste anbud. På det tidspunkt hadde ­Ludvigsen tegnet alle KOBBL-boliger helt siden 1949, mens ØM Fjeld eksempelvis hadde hatt hovedentreprisen på den omfattende og trinnvise utbyggingen på Winsnesløkka. Fra årsskiftet 1961-62 ble ØM Fjeld eneherskende byggmester for KOBBL-­prosjekter i en årrekke, og følgelig ­gjennom hele vekstsenterperioden.

Boliger for eldre og sykehusansatte

På begynnelse av 60-tallet innledet kommunen et løft for eldreomsorgen, og satte i gang bygging av syke- og aldershjem på Holt. Samtidig ble det planlagt en rekke aldersboliger i området. Disse var tiltenkt eldre som var friske nok til å bo i egne leiligheter, men samtidig kunne kjøpe mat fra og ha tilgang til noen felles møteplasser både ute og inne på «hjemmet». Til sammen bygde KOBBL 28 leilig­heter, stort sett små boliger for enslige. Senere fulgte flere slike typer boliger både på Holt og Roverud, noen også for ansatte på Holt.

 I 1969 ble disse leilighetene og hyblene skilt ut i Kongsvinger Bolig­stiftelse, som da ble opprettet i et ­samspill ­mellom kommunen og KOBBL. I dag omfatter stiftelsen 307 leiligheter, inkludert noen også på Roverud og Austmarka. Dette er boliger som kan tildeles eldre pleie- og omsorgs­trengende, psykisk utviklingshemmede, personer med utfordringer innen rus og psykisk helse, og økonomisk og sosialt vanskestilte. Nå i 2020 er Geir Hagerud daglig leder, mens Arne L. Hanestad er styreleder. Med i styret er også KOBBL-direktør Odd Henning Dypvik.

På samme måte er boligene som ble bygd for ansatte ved sykehuset skilt ut i egen stiftelse, Kongsvinger sjukehusstiftelse. Også den har tette bånd til boligbyggelaget, og styreleder i KOBBL, Leif Næss, er i dag også styreleder i sjukehusstiftelsen.

Fra skog til boliger på Tråstad

RM Olsen og KOBBL-styret var stadig på utkikk etter nye boligprosjekter utover på 60-tallet, og kastet sine øyne på Tråstad. Fra 1963 og i mange år framover ble denne nye bydelen utviklet og utbygd. Omtrent samtidig, 1. januar 1964, trådte kommunesammenslåingen av Kongsvinger, Vinger og Brandval i kraft og fikk stor betydning for KOBBL av først og fremst to grunner: det ble ikke lenger krevende å finne arealer for nye boligprosjekter, og den dynamiske, løsningsorienterte og handlekraftige Norvald Strand ble Ap-ordfører – og tiltakssjef - i den nye storkommunen.

Strand kom fra Brandval kommune og hadde vært aktiv lenge før han ble ordfører i den nye storkommunen. 6.juni 1962 fikk han og Egil Toreng møte Erik Brofoss, en av de mektigste og mest innflytelsesrike i etterkrigstidens Norge. Han hadde vært både finans­minister og handelsminister i ­Gerhardsen-regjeringer, satt i en rekke styrer og råd, og var på det tidspunkt formann både i direksjonen for ­Norges Bank og i styret for Distriktenes ­Utbyggingsfond. Møtet kom i stand via Torengs bekjentskaper, etter at Toreng hadde hatt permisjon fra Glåmdalen i ett år for å være informasjonssekretær i Det ­norske Arbeiderparti.

Solør-by for 100.000 innbyggere

På det tidspunkt var Brofoss opptatt av å demme opp for det stadig økende presset på hovedstaden, og gikk inn for å opprette en avlastningsby i Solør for anslagsvis 100.000 innbyggere. ­Mekaniseringen av både skogbruket og jordbruket medførte at et stort antall yrkesaktive personer i glåmdals­distriktet måtte finne seg nytt arbeid, og i bygg- og anleggsbransjen i Oslo-området var det slike muligheter.

På det nevnte møtet argumenterte Strand og Toreng for å bevare dyrkbar jord i Solør, og foreslo i stedet å utvikle et større bysamfunn i Kongsvinger for å demme opp for utflyttingen til hovedstaden. Brofoss lot seg overbevise, men var bekymret for trafikkavviklingen gjennom Kongsvinger.

Vekstsenter for 40-50.000 beboere

Samme år nedsatte Gerhardsen-regjeringen et tremannsutvalg for å vurdere hvordan det kunne planlegges og utvikles vekstsentra, blant annet i Hedmark. I tida framover var det nær kontakt mellom lokalpolitikere i ­Kongsvinger og Brofoss, fram til regjeringen ­våren 1965 ­vedtok å legge prøvevekstsentra til henholdsvis Førde, ­Namsos og Kongsvinger. Også familiene Strand og ­Gerhardsen fikk nær og god kontakt, og senere giftet statsministerens sønn seg med Kongsvinger-ordførerens datter.

 Året 1965 resulterte også i regjeringsskifte, og trønderen Per Borten (Sp) overtok som statsminister. Hans regjering holdt fast ved den vedtatte vekstsenterutviklingen. Alt dette ga startskuddet til en eventyrlig utvikling og utbygging av Kongsvinger, og der KOBBL spilte en helt sentral og svært viktig rolle.

 På det tidspunkt ble det planlagt for en by med 40-50.000 innbyggere. Den målsettingen var for ambisiøs, viste det seg på sikt, men på få år ble det formidable 5.000 flere ­innbyggere og 4.000 flere arbeidsplasser i Kongsvinger.

424 nye leiligheter på ett år

Disse måtte alle ha et sted å bo, og ØM Fjeld bygde i stort tempo i regi av KOBBL. I toppåret 1979 ble det igangsatt bygging av til sammen 424 leiligheter, og en vesentlig del var lavblokker uten heis. Boligene skulle være praktiske, lettstelte og billige. Byggevirksomheten ble samordnet ved kommunens boligkontor, som ble opprettet i 1964.

En nøye utvalgt «gjeng» med aktive medspillere uten noen formell status sørget for framdriften. Norvald Strand var i tospann med sin byingeniør Jostein Svendheim, som fikk den krevende og hektiske jobben med å ha ansvaret for ­nødvendige reguleringer og godkjennelser, også for infrastruktur. Mer enn én gang var byggearbeidene igangsatt før formell godkjenning var på plass, eller dette gikk parallelt. Byggmester Øivind M. Fjeld møtte sammen med sin kontorsjef Gunnar Melby, og rollen til banksjef Bendix Gunvaldsen i Den norske Creditbanks (DnC) filial i Kongsvinger var som finansiell aktør ved siden av Husbanken. RM Olsen var selvsagt helt sentral i dette forumet.

«I dette forum ble de langsiktige og aktuelle utbyggings­saker drøftet, og avgjørelser ble truffet om hvordan ­problemene skulle løses.», skrev Egil Toreng i jubileums­boken til KOBBL ved 50-årsjubileet i 1995. I ryggen hadde de hele tiden ikke bare Arbeiderpartiet, som hadde rent flertall i kommunestyret i flere tiår, men også de andre partiene. Toreng nedtonet for øvrig sin egen rolle – han var langt mer sentral enn det som framgår av sin egen jubileumsbok.

Boliger for ansatte på SIVA

I 1968 ble statlige SIVA – Selskapet for industrivekst – etablert. Det skjedde kort tid etter at Standard telefon og kabel bygde en større fabrikk i regionsenteret. Utover på 70-tallet ble industriområdet ved Glomma rett sør for Kongsvinger by utviklet, et SIVA-anlegg som noen år seinere ble ansett som det beste i landet. På det meste var 6-700 mennesker sysselsatt der, og ansatte og deres familier trengte boliger. Hvem skulle bygge disse, andre enn KOBBL og ØM Fjeld?

 Fra stiftelsesmøtet i 1945 og helt fram til 1969 betalte ikke KOBBL ut lønn verken til RM Olsen eller andre, ei ­heller styrehonorarer. I 1969 søkte imidlertid KOBBL om å få ­kontorplass i rådhuset, fortrinnsvis sammen med bolig­kontoret, og et kommunalt tilskudd på 20.000 kroner per år til administrasjon. Begge deler ble raskt innvilget. Dermed ble RM Olsen ansatt som KOBBLs første forretningsfører, det vil si daglig leder. Kontorsjef/rådmann Per Dobloug overtok da som styreleder i KOBBL. Samme år ble Steinar Krabseth ­ansatt som kommunal boligsekretær, og ble en nær med­spiller til RM Olsen utover på 70-tallet.

Langeland-utbygging på dyrket mark

Etter boligbygging på Nord-Tråstad, og i Skriverskogen inkludert Toresheimvegen og Konglevegen, manglet KOBBL arealer. Etter en formell henvendelse til formannskapet ble KOBBL tilbudt å kjøpe et 65 dekar øst for daværende ­Kongsvinger Lervarefabrikk, det som senere ble Potten varehus og i dag huser Randevu restaurant og bar. Dermed var startsignalet gitt for utbygging av blokker og rekkehus på Langeland, i første omgang fire blokker hver på 30 leiligheter og 14 rekkehus med hver fire leiligheter. Og for første gang ble det satt i gang boligbygging på dyrket mark i byen, i 1971.

 Fra før hadde KOBBL stått bak eneboliger i rekke med til sammen 29 boliger på Langeland, og med en ny bygge­metode: elektrisk oppvarmede grunnmurer slik at man slapp å grave seg ned til telefritt område i husene uten kjeller. Verre var det at det ble benyttet asbestholdig materiale i takene. Senere ble det avdekket at asbest kunne være svært helseskadelig, og etter 20 års bruk ble takene skiftet ut i 1994.

Beboere uten piper frøs

Blokkene på Langeland ble oppført uten piper, det vil si at all oppvarming var elektrisk. Det var noe dristig i en tid da el-forsyningen i regi av Glåmdal Kraftlag, der RM Olsen også var styreformann, fortsatt kunne være noe ustabil, men det bidro til å holde kostnadene nede, og byggingen gikk raskere. Dessuten hadde det fylkeseide Hedmark Kraftverk sørget for sikrere strømforsyning fram til Kongsvinger-distriktet. Mer miljøvennlig var det også siden ren vannkraft erstattet forurensende vedfyring. Dermed ble det oppført hundrevis av leiligheter uten piper.

 Det viste seg at kraftforsyningen ikke var så stabil som man håpet på og trodde, og Glåmdalen brakte bilder av og saker om beboere som inntullet i ulltepper for å holde varmen klaget på KOBBL og kraftlaget i perioder hvor strømmen var borte. Dermed ble det senere igjen piper i nye blokker.

 Piper ble også et hett tema i 1993, da Kongsvinger ­kommune la ned fyringsforbud og påla rehabilitering av til sammen 84 piper i noen borettslag på Vangen, Vennersberg og Langerudberget. Ved hjelp av videofilming nede i pipene mente KOBBL å dokumentere alvorlige bygningstekniske feil ved det arbeidet ØM Fjeld hadde utført, og fremmet krav om at entreprenørfirmaet måtte bekoste utbedringene. KOBBL reiste også tvil ved den bygningskontrollen kommunen i sin tid hadde utført.

Både KOBBL, Tiurberget borettslag og ØM Fjeld ­engasjerte advokater, og en rekke møter ble avholdt. Da framkom det blant annet at kommunen hadde overlatt til byggefirmaet å kontrollere seg selv, noe kommunen avviste. Mens tvisten ­pågikk la kommunen i 1994 ned fyringsforbud for ytterlig­ere 74 piper. Enden på striden ble at samtlige piper ble r­ehabilitert høsten 1994 til en kostnad på 1,1 millioner kroner.

Vennersberg ny bydel

I november 1972 trykket Glåmdalen bilde av seks alvorlige og engasjerte menn på befaring i det som da stort sett var et skogsområde på Vennersberg, der boligbyggelaget nylig hadde kjøpt om lag 60 dekar tomtegrunn. Blant dem var selvsagt RM Olsen, nå også sammen med Inge Risbakken, som 1. juli samme år ble den første som KOBBL ansatte i tillegg til forretningsføreren. Risbakken fikk stillingstittelen full­mektig II, og det første han ble satt til var å føre medlemslistene over fra bøker til kartotekkort. Han framhevet seg raskt som svært grundig, nøyaktig og pålitelig, var kontorsjef i 22 år, og spilte i nærmere tre tiår en viktig rolle i KOBBL. Han var også konstituert som direktør i fem og en halv måned i 1998, men valgte til slutt å si opp og sluttet i september 2000 etter at han opplevde samarbeidsproblemer med daværende direktør Steinar Krabseth.

 Befaringen på Vennersberg ble starten på utviklingen og utbyggingen av en helt ny bydel, som over år ble byens desidert mest folkerike og er det fortsatt. På det nevnte bildet i Glåmdalen var for øvrig også Mikael Næss, samfunns­engasjert politimann, lokalpolitiker for Venstre og far til dagens styreleder i KOBBL.

 Året før hadde KOBBL kjøpt et fem dekar stort område i Lia, der det etter hvert ble 114 rekkehusleiligheter. Og ­utbyggingen på Vangen var i startgropa. I denne mest ­hektiske vekst­senterperioden oppsto betydelig murring i «utkantstrøkene» i kommunen mot sentraliseringen, ikke minst på Austmarka. Den storstilte boligbyggingen i regi av KOBBL i selve byen bidro nemlig til tilflytting fra andre kretser.

 Året var 1973 da det skjedde en vesentlig endring av vedtektene på generalforsamlingen i KOBBL. Fram til da hadde alle medlemmer rett til å møte på generalforsamlingen og avgi stemme. Nå hadde antall medlemmer passert 2000, og selv bare noen få av dem møtte på generalforsamlinger, måtte en endring til. Dermed ble det vedtatt, riktignok med bare 15 mot 10 stemmer, at borettslagene skulle velge representanter ut fra hvor mange andelseiere de hadde. Siden flertallet var ­utilstrekkelig for å gjøre vedtektsendringer kom saken opp igjen i 1974 og da endelig vedtatt med 20 mot to stemmer.

Samme år ble Sigvart Svendsen kastet ut av styret under valgene på generalforsamlingen. Bakgrunnen var en viss murring over den mangeårige Ap-dominansen i KOBBL. I første valgrunde fikk Svendsen og Terje Martinsen 11 ­stemmer hver, men i andre valgomgang vant Martinsen med to stemmers overvekt. Senere led daværende ordfører Odd Finsrud samme skjebne tidlig på 80-tallet og ble «stemt ut» av samme grunn.

Over 3000 ønsket KOBBL-bolig

Vekstsenterperioden hadde sin gull­alder på første halvdel av 70-tallet. I femårsperioden 1971-75 ferdigstilte KOBBL vel 205 leiligheter i gjennomsnitt per år. I toppåret 1975 ble det ferdigstilt 233 leiligheter, og KOBBL fikk 570 nye personlige medlemmer det året, i tillegg til 64 bedrifter, ­institusjoner etc. Søkningen til KOBBL-leiligheter var på det tidspunkt enorm, nesten uvirkelige 3000 pluss. Så mye som 25 prosent av de som søkte om ­bolig kom fra Oslo, og trolig var mange av dem utflyttede glåmdøler som ­ønsket å vende hjem etter at det var blitt mange flere arbeidsplasser i distriktet.

 På det tidspunkt var også kjøp og salg av «brukte» KOBBL-leiligheter blitt en aktivitet som krevde ressurser, og staben til RM Olsen økte etter hvert til fem personer. I årsberetningen til KOBBL for 1976 signaliseres det at det forventes en nedgang i ­tilflyttingen framover, og at det derfor må ­påregnes noe nedgang i byggeaktiviteten. ­Kongsvinger kommune opererte da med en ønsket årlig folkevekst framover på «bare» 350 personer, og et innbyggertall på 21.000 i 1990.

Norvalds rollebytte uheldig

Stor betydning for utviklingen av byen og KOBBL fikk også det faktum at ­Norvald Strand i 1975 valgte å gå av som ordfører etter 11 år som politisk drivkraft og i ­stedet overta stillingen som rådmann. Per Dobloug valgte nemlig det året å pensjonere seg, 29 år etter at han tiltrådte som kontorsjef 1. juli 1946. På det tidspunkt hadde kommunen svært ­krevende gjeldsbyrde som følge av mange store løft ­gjennom vekst­senterperioden, ­faktisk den klart høyeste i Hedmark og per innbygger blant de høyeste i hele landet. Infrastrukturen var kraftig forbedret i form av blant annet gater og veier, skoler, eldre­institusjoner og industri­haller oppført, kraftfor­syningen bygget ut, vannverket opprustet til å kunne betjene 40.000 innbyggere. Både for Norvald Strand og hans etterfølger som ordfører, Odd Finsrud, ble ­situasjonen krevende og vanskelig i flere år framover.

For KOBBL ble det altså klart at det i årene som fulgte sannsynligvis ble ­mindre byggeaktivitet, men dette ble ikke uten videre akseptert. Medlems­tallet hadde økt med nærmere 3000 i perioden 1971-77, og kommunen ble oppfordret til fortsatt å satse på om lag 200 nye leiligheter per år, og legge til rette for flere tomtearealer. Dette ­representerte noe nytt – at KOBBL og kommunen ikke lenger var som en symbiose. Det til tross for at kommunen fortsatt hadde styrerepresentasjon i KOBBL. Riktignok ble det tatt i bruk 178 leilig­heter i 1977, men i 1979 var tallet redusert til 70. ­Byggevirksomheten var stort sett konsentrert til Vennersberg og Vangen, og på Rasta, men det ble også bygget boliger på ­Lensmannstomta og Amundheimet, senere også på ­Langerudberget.

Gullalderen over, RM gikk av

Det mest aktive tiåret i KOBBL gikk mot slutten, et tiår som inkludert formidable 4.323 nye andelseiere/medlemmer, og bygging av 1.627 nye leiligheter. Fortsatt ønsket 8-900 andelseiere seg KOBBL-bolig. Da var det vanskelig for «boliggeneralen» gjennom mer enn tre tiår å akseptere at byggeaktiviteten skulle trappes ned siden behovet fortsatt ikke var dekket, og etter at det var bygget flere enn 2000 leiligheter under hans kyndige ledelse. Så i 1979 gikk RM Olsen av som forretningsfører og ble hedret fra alle hold, også på nasjonalt nivå. Som Toreng skrev i den nevnte jubileumsboka fra 1995:

 «Aldri har noe enkeltmenneske i Kongsvinger utrettet så mye for å skaffe alminnelig folk gode og rimelige ­husvære.»

Ved siden av alt det andre han hadde utrettet, hadde RM Olsen i flere tiår reist en rekke ganger til Husbanken i Oslo for å forsøke å sikre ­nødvendig finansiering av boligprosjektene i Kongsvinger. Finansiering var nemlig en vedvarende utfordring fordi prisene/kostnadene økte mens Husbankens rammer lå fast. I Husbanken ble de godt kjente med den aktive ­sunnmøringen med tobakkspipa i hånda – RM røykte pipe, som han stadig pattet ettertenksomt på. Ledelsen der lyttet med respekt til RMs ­argumenter, også når han reiste kritikk, og han fikk stor gjennomslagskraft. Det er ingen tvil om at styreformannen i KOBBL ­hadde påvirkning også på bolig­politikken sentralt.

 Det skulle likevel gå mange år før den anerkjente boliggeneralen fikk ei gate oppkalt etter seg, og da bare en liten, unnselig veistump mellom ­Markensplassen og Tråstadvegen. ­Denne het opprinnelig Traver­stumpen som følge av at Markensplassen ­tidligere var travbane. Nå heter den RM Olsens veg, etter at daværende ­ordfører Trond Hansen kom med nyheten på 50-årsjubileet til KOBBL i 1995 – med RMs enke Hjørdis og datter Randi til stede. Norvald Strands veg befinner seg flere kilometer fra byen, men det er et bevisst valg: den fører inn på industriområdet SIVA.

RM, som også hadde vært varaord­fører i Kongsvinger i 12 år, skulle fortsatt fungere som konsulent i KOBBL etter at kontorsjef Steinar Krabseth overtok som forretningsfører.

Husbankrente på 11,5 prosent

Renta på lån i Husbanken økte i takt med rentenivået ellers, og ble i løpet av fem år fordoblet. I 1983 var den så høy som 11,5 prosent, mens 16 prosent ikke var uvanlig på boliglån i ordinære banker. Samtidig innførte Husbanken en ordning med fem prosent rente de første årene, deretter med en økning fra år sju og fram til år 20 av låneperioden. Dette medførte en kraftig økning av husleia i mange borettslagsboliger, avhengig av når de var bygget. I gjennomsnitt økte «husleia» i KOBBL-leiligheter med 18 prosent, og noen med så mye som 35 prosent.

Samtidig som byggevirksomheten kjølnet, økte omsetningen av KOBBL-boliger. I 1984 ble 427 boliger kunngjort for salg. Det ble solgt leiligheter for til sammen 37 millioner, men likevel sto 91 leiligheter tomme ved årsskiftet. Det påfølgende året var omsetningstallene henholdsvis 470 boliger og 47 ­millioner kroner, etter at boligprisene hadde steget 11-12 prosent i gjennomsnitt. På dette tidspunkt var KOBBL-­administrasjonen vokst til 10 ansatte, og boligbyggelaget hadde nylig flyttet inn i leide, nybygde lokaler i Fjellgata. På denne tid startet også investeringen i og introduksjonen av EDB-utstyr for å lette arbeidet i boligbyggelaget.

Første kvinne som styreleder

Etter lang tids økende helseproblemer døde RM Olsen i 1984. Samme år døde også ordfører Odd Finsrud brått, og ble erstattet av Terje Pedersen. Fire år tidligere hadde valg­komitéen gått inn for at Finsrud skulle overta som styreleder i KOBBL, men etter forslag fra Kari Bratlie ble Bjørn Kjensli valgt med 30 mot 20 stemmer etter kampvotering. Da ble Bratlie selv valgt inn som styremedlem, mens Finsrud fortsatte i styret som kommunens representant.

 I 1985 ble Kari Bratlie den første og hittil eneste kvinne som styreleder i mannsdominerte KOBBL, og hadde dette vervet helt til 1992. I hennes periode ble tittelen naturlig nok endret fra formann til leder. Senere ble hun valgt som ordfører i KOBBLs representantskap i 2001, og var dette til representantskapet ble avviklet i august 2005 som følge av ny borettslagslov. Representantskapet ble opprettet i 1965 og skulle være et kontrollorgan, men hadde en tilbaketrukket rolle og gjerne bare to-tre møter i året. Blant annet godkjente det styrets årsmelding og årsregnskap, leverte innstilling på valgkomité, og foreslo nivået på honoraret til styreleder og øvrige styremedlemmer etter at det på generalforsamlingen i 1988 ble vedtatt å innføre styrehonorar.

Byggestopp, kabel-TV og nærradio

Samme år som RM Olsen døde, tørket byggevirksomheten til KOBBL nærmest inn. I nærmere to tiår ble KOBBL en forvaltningsbedrift kombinert med omsetning av borettslagsleiligheter, men involverte seg også i nye prosjekter, som kabel-TV og nærradio lokalt. Et medieutvalg ble opprettet, med Reidar Waaler, ordfører i representantskapet, som leder, og ­kontorsjef Inge Risbakken som sekretær. Dette skjedde etter at Willoch-regjeringen hadde opphevet mediemonopolet.

Bekkefaret borettslag var det første som kastet seg ut i den nye medieverden med å sende intern TV på borettslagets fellesanlegg. For å gjøre en lang historie kort avviklet KOBBL sin egen «kabelorganisasjon» etter noen år. På det tidspunkt var 33 borettslag og to antennelag/velforeninger andelseiere, ved siden av KOBBL. Den mest aktive perioden var i årene 1985-87. Den formelle avviklingen av selskapet ble først vedtatt på generalforsamlingen i KOBBL i 1992.

KOBBL hadde også fått konsesjon på nærradiodrift, og det ble innledet et samarbeid med Radio Sentrum, én av de tre nærradiostasjonene i Kongsvinger. Der ble KOBBL medeier og hadde også styrerepresentasjon, og Radio Sentrum ble regnet som boligselskapets radiostasjon. Etter hvert trakk KOBBL seg gradvis ut, men Radio Sentrum besto.

Jappetid og gjeldskrise

Kjøpefesten på midten av 1980-tallet fikk betegnelsen ­jappetida, og boligprisene steg urovekkende. I 1987 omsatte KOBBL leiligheter for til sammen 114,5 millioner kroner, nesten to og en halv gang så mye som to år tidligere. Låne­viljen var stor, og bankene la ingen demper på låneiveren. KOBBL utviste derimot stor nøkternhet og vedtok i 1984 at det ikke skulle igangsettes nye byggeprosjekter før 85 ­prosent av leilighetene var solgt. Seks år senere ble ­kravet utvidet til at samtlige leiligheter måtte være solgt før ­eventuell byggestart.

Etter regjeringsskiftet i 1986 satte finansminister Gunnar Berge bremsene på, men skadene var allerede skjedd. Ved inngangen til et nytt tiår var kjøpefesten over, bolig­prisene stupte, flere banker holdt på å gå konkurs som følge av enorme tap og ble statseid for å overleve, arbeidsledig­heten økte og mange måtte selge boligene sine med tap og satt igjen med gjeld etter salget – om de i det hele tatt fikk solgt. Situasjonen resulterte også i at flere ble «kastet ut» av boligene sine fordi de ikke hadde økonomi til å betale gjeld og felleskostnader, og som KOBBL-ansatte ble involvert i.

Boligprisfall på 23,4 prosent

KOBBL klarte seg rimelig bra gjennom bankkrisa takket være at boligbygging ble lagt på is i 1984, men omsetning­en av KOBBL-boliger gikk ned fra 462 i 1986 til 176 i 1991. ­Gjennomsnittlig omsetningspris for KOBBL-boliger hadde ­føket i været fra 123.000 i 1986 til vel 307.000 i 1988, men sank til vel 170.000 i 1993. Fra dette året og fram til i dag har ­imidlertid ­boligprisene steget hvert eneste år, med unntak av et par ørsmå og midlertidige «dupp». Verst var prisfallet på KOBBL-boliger fra 1990 til 1991: hele 23,4 prosent i gjennomsnitt!

 På tampen av jappetida vedtok generalforsamlingen i 1988 uten debatt å innføre styrehonorar. Styreleder fikk 6.000 ­kroner det første året med nyordningen, mens de øvrige i styret ble tilkjent 300 kroner per møte. På siste generalforsamling­en nå i år ble styreleder tilkjent 95.000 kroner for 2019, det samme som året før. Nestleder fikk 16.100 kroner pluss 3.250 kroner per møte, og med fem styremøter endte det på 32.350 kroner. Øvrige styremedlemmer fikk 3.250 kroner per møte.

Til tross for skiftende tider har KOBBL vært på offensiven når det gjelder å ta i bruk ny teknikk. I årsberetningen for 1992 het det eksempelvis: «EDB-fondet nyttes til anskaffelse av datautstyr i den utstrekning det er nødvendig for at boligbyggelagets arbeidsoppgaver blir utført på en rask og effektiv måte.»

Rehabilitering og oppgradering

Tilbake til årene etter jappetida: Da ble boligbygging ­erstattet av rehabilitering og oppgradering av ­eksisterende bygg og uteområder i sterkt varierende grad avhengig av behov, økonomi og prioriteringer i de enkelte borettslag. Dette er et løpende ansvar styrene og generalforsamlingene i borettslagene har, og pågår nær sagt kontinuerlig og selvsagt fortsatt. KOBBL-administrasjon med sine fagfolk er ofte en viktig medspiller i dette arbeidet.

 I fleng kan nevnes utskifting av dører, vinduer, tak og takrenner, ­etterisolering, utskifting av panelbord utvendig, bygging av carporter, garasjer og søppelskur, utvidelse av balkonger, oppsetting av brannskillere på loft, utvendig maling, asfaltering, nye vindfang, etablering av lekeplasser og uteplasser, rehabilitering av vann- og avløpsrør, utbedring av ventilasjon, innglassing av verandaer/terrasser, installering av lademuligheter for elbiler, utfasing av oljefyring, drenering, nye låssystemer, innløsing av festetomter og så videre. Alt dette arbeidet har utvilsomt kostet flere hundre millioner kroner og betales av beboerne gjennom de månedlige ­felleskostnadene.

 Til tross for alt vedlikeholdsarbeidet som er utført, gjenstår fortsatt mye i endel borettslag. Dette har blant annet resultert i uforholdsmessig mange vannskader i borettslag i Kongsvinger fordi rørsystemer og koblinger ikke er ettergått og skiftet ut i tide, og som igjen medfører høyere forsikringspremier. Derimot er det gjort en stor innsats når det gjelder brannsikring, og den tidligere nokså dystre brannstatistikken i borettslag i Kongsvinger er nå et tilbakelagt stadium.

Innkjøpsstopp og millionoverskudd

I år etter år sto følgende setning i årsmeldingen til KOBBL: «Ved årsskiftet hadde ikke boligbyggelaget boliger under oppføring.» Til tross for ­nøkternheten oppsto likevel økonomiske utfordringer. For regnskapsåret 1998 ble det bokført et underskudd på vel 262.000 kroner, mens driftsresultatet var minus 58.628 kroner. Som følge av dette ble det 3. februar året etter innført midlertidig innkjøpsstopp i KOBBL-administrasjonen. ­Samtidig skrev direktør Krabseth dette i sitt rundskriv til de ansatte: «Det vil snarlig bli avviklet kurs når det gjelder bruk av E-post og Internett.»

 For regnskapsåret 2000 lyste det overskudd på nærmere én million ­kroner fra årsregnskapet i KOBBL. Bare et par måneder etter generalforsam­lingen i 2001 døde direktør Krabseth uventet og brått på et hotell på Hamar, der han i egenskap av fylkespolitiker skulle medvirke på et valgkamparrangement for ­Fremskrittspartiet. Økonomi­sjef May H. Seglsten ble ­konstituert som daglig leder, samtidig som Jan Erik Mæhlum ble arbeidende styre­leder, til ny direktør var på plass.

Strøk 3.725 medlemmer

Det året opererte KOBBL med et medlemstall på 10.111, men året etter var dette redusert til 6.561. Årsaken var at boligbyggelaget over tid hadde unnlatt å slette medlemmer som av ulike grunner hadde stått til rest med årskontingent i årevis. 3.725 medlemmer ble strøket, alle som i minst tre år sto uten kontingentinnbetaling. Samtidig fikk KOBBL 175 nye betalende medlemmer det året.

På det tidspunkt forelå igjen visse nøkterne planer om mulig igangsetting av nye byggeprosjekter, etter nærmere to tiår med «byggestopp». Blant annet var det kjøpt tomter i Tommelstadsgate/Storgata, uten at det foreløpig var igangsatt bygging.

1. mai 2002 tiltrådte så Stein Rukin som administrerende direktør etter Krabseth, og ble presentert på generalforsamlingen i juni. Der ble det for øvrig vedtatt gjennomgående ansiennitet, det vil si at KOBBL-medlemmer kunne benytte forkjøpsretten også i andre tilsluttede borettslag enn det de bodde i. Dessuten avviklet KOBBL tidlig det året sitt engasjement i Solboliger AS, et selskap som skulle stå for oppføring og salg av boliger i Spania, ifølge en protokoll.

Endelig et byggeprosjekt igjen

Rukin kom fra stillingen som jurist i Norges Taxiforbund, og ga et svært ­positivt inntrykk: tillitvekkende, svært god til å kommunisere, lett å like, holdt et høyt aktivitetsnivå og vitaliserte KOBBL på kort tid. Han lanserte den ene idéen etter den andre, fikk med seg både styret og administrasjonen, og satte i gang. Hans første store prosjekt ble en suksess i form av 38 leiligheter fordelt på to nye, fireetasjes blokker i Tommelstadsgate. De opprinnelige ­planene for Tommelstadsgate Øst/Storgata var på cirka 80 boenheter, reguleringsplanen var godkjent, og ØM Fjeld klare til å bygge i tospann med KOBBL.

 Prosjektet ble møtt med skepsis, og få trodde at det ville være mulig å selge så vidt dyre leiligheter i bygg med ­parkeringsgarasje under blokkene, heiser, gasspeiser med mer midt i sentrum. De største og dyreste i toppetasjen kostet langt over tre millioner kroner, en uvant høy pris for leiligheter i Kongsvinger den gang. 33 leiligheter ble raskt solgt, ­byggingen startet senhøstes i 2004, og innflytting i mars og juni 2006. Året etter var også de to siste toppleilighetene solgt.

Så fulgte prosjekter som perler på en snor, både i inn- og utland, samtidig som boligprisene steg. Ferieboliger ved svartehavskysten i Bulgaria. Boliger i herregårdstil ved Vingersjøen, eventuelt med egen butler. Borettslags­boliger i Charlottenberg. Byggeplaner i Eidskog og Nord-Odal. Seniorprosjekt i Åsnes. Ungdomsboliger i Skriverlunden. Seniorboliger i Winsnesgate. Administrering og ferdig­stillelse av 32 omsorgsboliger, i regi av Kongsvinger boligstiftelse. Markedsundersøkelser både lokalt og i Värmland. Lokale medlemstilbud. Utgivelse av medlemsblad – herværende magasin het Huspostillen før det i 2005 endret navn til BoBra. Salg av tomt i Eventyrstien. Faglig og sosialt helge­seminar for tillitsvalgte i borettslagene på Hafjell Quality hotel med 70 deltakere. Utvidelse av staben – i 2005 var den vokst til 19 ansatte, hvor av fire på salg og tre i markeds­avdelingen. Innflytting i nye lokaler i Brugata, der KOBBL fortsatt er i dag. Utskilling av megleravdelingen i eget selskap, KOBBL Eiendom AS. Ny profil/nytt designprogram. Stand på Vingersmessa, der driftsleder Narvestad (Robert Stoltenberg) fra suksesserien om Tertitten borettslag på NRK TV var leid inn og trakk mye folk og ga KOBBL stor oppmerksomhet. Trivselsprisen lansert. Initierte samarbeid med private byggefirmaer som Block Watne, Nordbohus og HedAlm Anebyhus. Jubileumsmiddag på Skansgården. Egen hjemmeside, kobbl.no. Heisprosjekt. Trygghetskonsept for eldre. Boligforum i leide lokaler i ETO-bygget. Opprettelse av flere datterselskaper, og involvering i flere andre selskaper.

Heiet på til det smalt

Hele veien ble Rukin stort sett heiet fram. I lokalavisa Glåmdalen. I styret, representantskapet, blant ansatte, i ­kommunen, blant utbyggere og andre. Så smalt det. ­Senere viste det seg at egenkapitalen var tapt, gjeldsbyrden ­nærmest ­uhåndterlig. Om alle selskapene og oppryddingen etterpå kan du lese mer om i intervjuet med nåværende styreleder Leif Næss annet sted i denne utgaven av BoBra. I ettertid er det ikke vanskelig å slå fast at Rukin må ta det største ansvaret for det som skjedde, men det er ingen tvil om at styreleder Kasper Feyling og til dels resten av styret slapp billig unna kritikken da bomben sprang.

 Igjen sto KOBBL brått uten direktør. I en overgangsperiode ble Jan Erik Mæhlum konstituert, inntil Sven Nylænder ble ansatt og tiltrådte høsten 2008. Generalforsamlingen måtte ut fra situasjonen utsettes noe, og da den ble avholdt, ble det vedtatt å gi Feyling og nestleder Jørn Eidlaug samme styrehonorar for 2007: 50.000 kroner hver. Også «Nylænder-­perioden» bestående av flere års kamp for å overleve som boligbyggelag står nærmere omtalt i intervjuet med Leif Næss, en periode hvor nye byggeprosjekter naturligvis var utenkelig. Men det kan her nevnes at juniormedlemskap i KOBBL ble innført i 2009, og at det på generalforsamling­en i 2014 for første gang ble vedtatt godtgjørelse for valg­komitéen. Lederen av valgkomitéen fikk 5.000 kroner, de øvrige medlemmene 1.000 kroner hver per møte.

Fra styremedlem til direktør

På denne generalforsamlingen 18. juni 2014 ble Odd ­Henning Dypvik valgt inn i KOBBL-styret. Han ble gjenvalgt to år senere, før han ble ansatt som direktør høsten 2017. ­Etter det har KOBBL fått så vidt økonomisk handlingsrom at bolig­byggelaget på tampen av 2017 gikk inn med én ­million kroner i aksjekapital i den nyetablerte Næringsbanken med base i mjøsbyen Moelv. Hovedeiere ved oppstarten var aksjesel­skaper eid av «næringslivsfamiliene» Fjeld, Holth og ­Thorstensen i Kongsvinger. I 2018 kjøpte så KOBBL Tårnhuset ved enden av gamlebrua i Midtbyen for 10,5 millioner kroner og leier ut lokaler der, men holder selv fortsatt til i Brugata. Så langt har kjøpet gått i pluss.

Styremedlem i Åsnes

På generalforsamlingen i 2018 ble Kari Heggelund innvalgt i styret for to år, trolig det første KOBBL-styremedlemmet noen gang som er bosatt i Åsnes. Det kan ses i sammenheng med at KOBBL og SolørHus skal bygge ei boligblokk med seniorboliger sentralt på Flisa. Byggestart var planlagt i vår, men en saksbehandlingsfeil i Åsnes kommune medførte at prosjektet først kommer i gang i 2021.

Den nevnte generalforsamlingen varte for øvrig i bare 35 minutter og vitner om en veldrevet organisasjon uten ­krevende saker og debatter for tida.

Nå har KOBBL endelig igjen sunn og god økonomi, og blikket kan vendes framover. For første gang på mange år er boligbyggelaget igjen aktivt på tomtemarkedet, og plan­legger bygging sentralt i Kongsvinger. KOBBL er opptatt av å bygge gode boliger som er økonomisk oppnåelig for mange. I jubileumsåret er dessuten kapasiteten i teknisk avdeling økt vesentlig, og boligselskapene kan blant annet få bistand til vedlikeholdsplanlegging, HMS, prosjektplanlegging og ­byggeledelse.

Står fortsatt på egne bein

Noe av det boligbyggelaget kan være mest stolt av, er at det fortsatt har klart å være et selvstendig, lokalt boligbyggelag som står på egne bein og med full råderett. Det har nemlig vært en betydelig reduksjon av antall boligbyggelag i Norge de senere år. Antallet er redusert fra cirka 100 ved årtusenskiftet til dagens 41 gjennom at de store fusjonerer inn de små. De 41 er forretningsfører for 14.051 boligselskaper, hvor av 5.748 er borettslag med til sammen 268.754 boliger. 26.818 av disse skiftet eier i fjor, hvor av 15 prosent ble «tatt» på forkjøpsrett.

KOBBL ser fordelen av og ønsker fortsatt å være selv­stendig, og samarbeider tett med andre lignende bolig­byggelag om eksempelvis innkjøp og IT. KOBBL er også med i Landsbysamarbeidet, sammen med boligbyggelagene i Gjøvik, Hønefoss, Larvik, Halden, Moss, Arendal og Drammen, og deltar aktivt i Norske Boligbyggelags Landsforbund. Der var KOBBL-direktøren møteleder på NBBLs landsmøte i vår.

7.861 medlemmer, 97 boligselskaper

KOBBL har på tampen av jubileumsåret 15 ansatte, 7.861 medlemmer, og er forretningsfører for 97 boligselskaper (borettslag, sameier og stiftelser) med til sammen cirka 3.400 boliger. Det er i tillegg inngått avtale med ytterligere fem boligselskaper og 170 boliger som kommer til neste år.

 I jubileumsåret skjedde ellers noe helt nytt og uprøvd: KOBBLs generalforsamling ble som følge av den globale koronapandemien gjennomført digitalt. Gjennomføringen gikk for øvrig greit, og med få tekniske problemer. Smittevernhensyn gjorde det også nødvendig å stenge virksom­heten for publikumsbesøk i perioder, og i tillegg praktiserte en stor del av de ansatte hjemmekontor i deler av året. Noen jubileumsfeiring var heller ikke tilrådelig, men kan eventuelt bli markert på ulike måter neste år. 


Name:
Email:
Subject:
Message:
x