Kameraovervåkning

Kameraovervåkning

– er det tillatt i borettslag og eierseksjonssameier?

Kameraovervåking kan være et inngrep i personvernet. Det er derfor viktig at de som ønsker å bruke denne formen for overvåking, setter seg godt inn i regelverket før overvåkingen settes i gang.

Kameraovervåking skal ikke godkjennes av Datatilsynet. Den som overvåker har selv ansvaret for å overholde alle reglene i loven før overvåkingen settes i gang. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste kravene.

Kameraovervåkning er regulert i forskrift om kamera­overvåking i virksomhet av 2. juli 2018 nr. 1107.

Det følger av forskriftens § 1 at med kameraovervåking menes vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende overvåkingskamera eller annet lignende utstyr som er fastmontert. Som kameraovervåking anses både overvåking med og uten mulighet for opptak av lyd- og bildemateriale. Det samme gjelder uekte kameraovervåkingsutstyr eller skilting, oppslag eller lignende som gir inntrykk av at kameraovervåking finner sted. Dette kan for eksempel være aktuelt ved inngangsdører, i portrom, i heiser og andre deler av fellesareal for eksempel for å hindre hærverk.

Kameraovervåkning

Slik kameraovervåking av et område i virksomheten, hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig, er bare tillatt dersom det er behov for å forebygge at farlige situasjoner oppstår og ivareta hensynet til andres sikkerhet eller det for øvrig er et særskilt behov for overvåkingen jf. forskriften § 3. Det kan være aktuelt dersom det er et konkret behov for å verne om liv eller helse, eller forebygge gjentatte eller alvorlige straffbare handlinger.

Styret må skriftlig definere et klart formål med overvåkingen. Overvåkingen kan ikke brukes på måter som er uforenlige med det definerte formålet. Kameraovervåkingen må være nødvendig for formålet. Kameraovervåking må være et egnet tiltak for det man ønsker å oppnå. Det må foreligge en vurdering som viser at overvåkingen kan være et egnet virkemiddel for å oppfylle formålet. Deretter må man tenke over om problemet kan løses eller risikoen minimeres gjennom andre egnede, men mindre inngripende tiltak. Dersom det kan det, kan man ikke kameraovervåke. Interessen i å kameraovervåke må veie tyngre enn personvernet til de som blir overvåket. Alle har en viss rett til sporfri ferdsel, og kameraovervåking er et inngrep i denne retten. Dermed må det tungtveiende interesser til for å kunne kameraovervåke. Interesseavveiningen påvirkes også av hvilke personvernvennlige tiltak man har iverksatt og hvordan de berørte opplever overvåkingen.

Eksempler på tungtveiende interesser som derimot vil ­kunne veie tyngre enn personvernet til de berørte, er vern av liv og helse eller forebygging og oppklaring av straffbare handlinger der det er stor fare for kriminalitet. I slike til­feller må det imidlertid foreligge et konkret problem av betydning – det er ikke tilstrekkelig at noe kan skje i fremtiden (i så fall kunne jo alle virksomheter ha brukt dette argumentet til å kameraovervåke alle områder).

Overvåking med lyd er så inngripende at det normalt ikke er tillatt.

Datatilsynet opplyser på sine hjemmesider at i bolig­selskap skal all form for kameraovervåking være forankret i et ­ønske blant beboerne, og det må være avklart at tiltaket har en sterk tilslutning. I praksis har vedtak med to tredjedels flertall på årsmøte/generalforsamlingen blitt lagt til grunn som en grense, og det anbefales at overvåkingen vedtektsfestes. Det er altså ikke tilstrekkelig at et flertall i styret er for overvåkingen.

Det er lettere å begrunne kameraovervåking som ikke vil krenke personvernhensyn. Kameraovervåking i et søppelrom vil for eksempel være mindre krenkende for personvernhensynet enn kameraovervåking i en oppgang. Datatilsynet har for øvrig uttalt at kameraovervåking for å avklare etterlevelse av husordensregler, god kildesortering eller andre mindre tungtveiende formål, er ikke tillatt.

Datatilsynet har tidligere godtatt systemer der et kamera er tilknyttet ringesystemet for eksempel ved en porttelefon, forutsatt at kameraet kun blir aktivert når det ringer på hos den enkelte beboeren. Det er også viktig at kameraet bare fanger opp området rett foran døren, og ikke mer enn det som er nødvendig for å se hvem som ringer på.

Det følger av § 4 at ved kameraovervåking etter forskriften skal det ved skilting eller på annen måte gjøres tydelig at stedet blir overvåket, om overvåkingen eventuelt inkluderer lydopptak og hvem som er behandlingsansvarlig.

Det følger av forskriften § 5 at materialet fra kamera­overvåkningen ikke skal være tilgjengelig for alle og enhver. Utlevering av opptak gjort ved kameraovervåking, det vil si personopplysninger som er innsamlet ved kameraover­våking etter forskriften kan bare utleveres til andre enn den ­behandlingsansvarlige dersom:

a) den som er avbildet samtykker,

b) utleveringen skjer til politiet ved etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker, og lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder for utleveringen eller

c) det ellers følger av lov at utlevering kan skje.

Det skal etableres rutiner for sletting av data i samsvar med reglene i loven. Etter forskriftens § 6 så skal opptak ­slettes senest én uke etter at opptakene er gjort. Hvis det er sannsynlig at opptaket vil bli utlevert til politiet i forbindelse med etterforskning av straffbare handlinger eller ­ulykker, kan opptakene oppbevares inntil 30 dager. Men slette­plikten ­gjelder ikke for opptak som politiet er i besittelse av eller hvor den som er avbildet samtykker i at opptakene ­oppbevares lenger. Dersom det foreligger et særlig behov for oppbevaring i lengre tid kan Datatilsynet gjøre unntak fra disse bestemmelsene.

Det er kun sikkerhetsansvarlig i boligselskapet som skal ha tilgang til overvåkingsmaterialet.

Datatilsynet kan kreve at et kameraovervåkingssystem ­fjernes dersom tilsynet finner at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å etablere overvåking.

 


Name:
Email:
Subject:
Message:
x