Tid for generalforsamlinger og årsmøter

Tid for generalforsamlinger og årsmøter

Nå er det snart høysesong for generalforsamlinger og årsmøter i borettslag og eierseksjonssameier (heretter: sameier). Men hva er en generalforsamling og et årsmøte, hvordan gjennomføres den/det og hvorfor er den/det så viktig?

Enten du bor i borettslag eller sameie, sitter i styret, eller er på boligjakt, er kunnskap om generalforsamlinger og årsmøte viktig å ha. Generalforsamlingen/årsmøtet er borettslagets/sameiets øverste myndighet og kan ta avgjørelser som den enkelte andelseier/seksjonseier må rette seg etter. Derfor er det så viktig at styret informerer tydelig slik at det er godt kjent hvor den er, når den er og hva som er fristen for å melde inn saker.

Det er styret i borettslaget/sameiet som kaller inn til generalforsamlingen/årsmøtet. Styret setter fristen for å melde inn saker, og alle saker som kommer inn innenfor fristen, må tas med i innkallingen.

 

Før generalforsamlingen/årsmøtet holdes:

  • Innkallingen skal sendes ut minst åtte, men ikke mer enn 20 dager før generalforsamlingen/årsmøtet skal være.
  • Alle andelseiere/seksjonseiere med kjent adresse skal kalles inn.
  • Alle generalforsamlinger/årsmøter må gjennomføres innen utgangen av juni.

 

På generalforsamlingen/årsmøtet

Det er vanlig at styrelederen er møteleder på generalforsamlingen/årsmøtet. Med seg har vedkommende gjerne en forvaltningskonsulent fra boligbyggelaget. Obligatoriske saker som behandles er:

  • Årsberetning fra styret
  • Årsregnskap
  • Valg av styremedlemmer

I tillegg kommer saker fra styret og saker som er innsendt fra andelseierne/seksjonseierne.

 

Stemmerett og ulike flertall

Generalforsamlingen/årsmøtet kan treffe vedtak, instruere styret, eller omgjøre tidligere vedtak på generalforsamlingen/årsmøtet eller i styret.

Det er to former for flertall, simpelt flertall og kvalifisert flertall.

Hovedregelen er at saker avgjøres med simpelt flertall. Det betyr at alternativet med flest stemmer vinner. Vedtak som innebærer endringer utover det som er vanlig forvaltning og vedlikehold i borettslaget/årsmøtet, krever kvalifisert flertall. Det betyr et flertall på to tredeler av avgitte stemmer. Bygging av balkonger eller tilbygg, og innstallering av heis, er normalt eksempler på dette. Det samme gjelder for vedtektsendringer.

Ved stemmelikhet er det tilfeldighetene som rår. Ifølge borettslagsloven/eierseksjonsloven skal avgjørelsen da skje ved loddtrekning.

Alle andelseiere har èn stemme på generalforsamlingen, uansett hvor mange andeler du eier. I sameier som bare inneholder boligseksjoner,​ har hver seksjon én stemme, og flertallet regnes etter antall stemmer. I andre sameier regnes flertallet etter sameiebrøken​ om ikke annet er fastsatt i vedtektene.​ En slik vedtektsbestemmelse krever at de seksjonseierne det gjelder, uttrykkelig har sagt seg enige


Name:
Email:
Subject:
Message:
x