Hva er forskjellen på borettslag og eierseksjonssameie?

Formålet med et borettslag er å skaffe eierne rett til egen bolig i borettslaget. Dette følger av borettslagsloven. Boligene i et borettslag skal derfor ikke være næringslokaler eller utleieobjekter. Dette er annerledes for eierseksjonssameier, som ikke har som formål å gi eieren rett til egen bolig. Et eierseksjonssameie kan derfor bestå både boliger og næringslokaler, og som eier kan du selv velge om du vil drive med utleie eller om du vil bruke eiendommen selv.

Hva er forskjellen på borettslag og eierseksjonssameie?

Et borettslag er et selskap som eies av de som bor der og det er like mange andeler som antall leiligheter. Andelseierne eier bygninger og tomt i fellesskap og en andel i borettslaget innebærer at man har bruksrett til en bestemt leilighet.

Et eierseksjonssameie er ikke et selskap, men en sammenslutning av seksjonseiere. Som seksjonseier i et eierseksjonssameiet er du i juridisk forstand eier av en sameieandel, som kalles en eierseksjon. Den gir deg enerett til bruk av en eller flere boliger i sameiet, og rett til bruk av eierseksjonssameiets fellesområder.

Den øverste myndigheten i borettslag er generalforsamlingen, mens det i et eierseksjonssameie heter årsmøte. Disse møtene holdes en gang i året og her har alle eierne stemmerett og rett til å komme med forslag til vedtak. Her velges det et styre som tar seg av den daglige driften av borettslaget/eierseksjonssameiet. I tillegg skal generalforsamlingen/årsmøtet behandle regnskap og budsjett, eventuelle vedtektsendringer og andre saker som eierne har meldt inn i forkant av møtet.

Mange borettslag har forkjøpsrett. Det vil si at andre beboere i borettslaget har rett til å kjøpe leiligheten for høyeste bud, uten å være med i budrunden. Er boligselskapet tilknyttet et boligbyggelag har medlemmene i boligbyggelaget også forkjøpsrett. For eierseksjonssameier er dette ikke like vanlig og må avtales særskilt.

I et eierseksjonssameie kan du leie ut boligen så lenge og når du vil. I et borettslag er hovedregelen at du må ha styrets samtykke for å overlate bruken av boligen til andre. Styret avgjør, på grunnlag av egen praksis eller instruks fra generalforsamlingen, om samtykke til utleie skal skje eller ikke. I visse tilfeller kan ikke styret nekte å godkjenne søknad om å overlate bruken av boligen til andre. For eksempel så har andelseieren rett til å overlate bruken av andelen til andre for inntil tre år dersom andelseieren, eller en nærstående, har bodd i boligen i minst ett av de to siste årene. Reglene her er strenge fordi boligene i et borettslag skal ikke være investeringsobjekter. I et borettslag skal eierne selv bo i boligene.

Et borettslag er som nevnt et selskap og eier eiendommen, og derfor kan borettslaget pantsette eiendommen under ett. Dette har man ikke anledning til i et eierseksjonssameie. Borettslaget kan altså ta opp felles lån og tilby banken pantesikkerhet i eiendommen. Dette innebærer at et borettslag normalt vil få langt bedre lånevilkår enn et eierseksjonssameie ved låneopptak til felles prosjekter. At finansieringen av fellestiltak vil være rimeligere i borettslag enn i sameier kan gjøre det enklere å få vedtatt tiltak i borettslag.


Name:
Email:
Subject:
Message:
x